I likhet med de aller fleste andre makromiljøer, er DNB Markets sikker på at Norges Bank neste torsdag hever styringsrenten fra 0,50 til 0,75 prosent. Seniorøkonom Kyrre Aamdal tror også at Norges Bank samtidig varsler at renten deretter blir hevet hvert kvartal frem til sommeren 2023.
– Men Russlands invasjon av Ukraina representerer en nedsiderisiko for de økonomiske utsiktene og en oppsiderisiko for inflasjonen, understreker han.
På grunn av denne usikkerheten tror han at Norges Bank vil gå gradvis frem, selv om økonomien akkurat nå tilsier enda raskere rentehevinger.
Liten Fed-effekt
Onsdag kveld hevet Fed styringsrenten med 25 basispunkter, som ventet. Samtidig indikerer Fed nå minst seks rentehevinger til i 2022 og så tre til i 2023.
Dette vil neppe slå mye ut i Norges Banks renteplaner, tror Aamdal.
– Markedene hadde priset inn betydelige Fed-hevinger i utgangspunktet, så jeg tror ikke Fed-signalene rokker mye ved Norges Banks bilde.
Aamdal understreker at markedene ikke i særlig grad priser inn Feds bane litt ut i tid.
– Men markedsprisingen ligger litt høyere enn Feds signaler i inneværende år.
Allerede før disse signalene hadde tremåneders forward-renter internasjonalt steget mye. Etter Feds pressekonferanse onsdag steg toårsrenten først mye, før den falt noe tilbake til et litt høyere nivå enn dagen før.
Usikker Ukraina-effekt
På grunn av Ukraina-krigen er Aamdal usikker på hvordan kronestyrkingen påvirker Norges Banks renteplaner denne gangen. Han mener det også er uklart i hvilken grad høye oljepriser vil endre renteplanene.
Andre faktorer vil ha klarere effekt på den nye rentebanen. Det inkluderer en inflasjon klart høyere enn hva Norges Bank har ventet til nå, økt kapasitetsutnyttelse og høyere boligprisvekst, som alle trekker opp. Motsatt har påslaget i pengemarkedet økt mer enn ventet, noe som trekker rentebanen ned.
– Men det er usedvanlig usikkert hvordan søylene i renteregnskapet blir denne gangen, sier Aamdal med henvisning til grafen hvor Norges Bank dekomponerer hvor mye hver faktor isolert sett bidrar til å endre rentebanen.
– Norges Bank må ha blikket på en fornuftig strategi, og da blir komponenten «skjønn» en buffer som kan brukes til å sikre en grei rentebane, tror han.
Tåler 4 prosent
– Inflasjonen og lønnsveksten tiltar, men har ikke nådd de høye nivåene som i USA. Om norsk lønnsvekst ender rundt 4 prosent i år og neste år, så er ikke det helt feil i forhold til et inflasjonsmål på 2 prosent. Det vil være litt i overkant, men ikke dramatisk. Derfor har Norges Bank tid på seg til å endre renten gradvis, og ikke behov for å stramme til mye raskt.
Aamdal viser til at husholdningene har fått et prissjokk, som vil bremse etterspørselen.
– Også det tilsier at Norges Bank går forsiktig frem. Det samme gjelder usikkerheten rundt Ukraina. Norges Bank vil nok ikke ønske å skape nye forstyrrelser.
Aamdal og DNB Markets tror derfor på en renteheving hvert kvartal.
– Da kan Norges Bank følge utviklingen, og vil greie å få renten opp mot et normalt nivå. I banen vi venter ender renten til og med litt over normalrenten ved slutten av 2023.
– Betyr det at Norges Bank deretter kanskje vil senke renten noe igjen?
– Ja, i prinsippet, men det avhenger av hvor vedvarende inflasjonsimpulsene blir, sier Aamdal.
– Vi tror at kjerneinflasjonen topper i år, og så demper seg, og vi venter dempet vekst i 2023 og 2024. Da er det ikke nødvendig å heve renten mer enn opp til 2 prosent, og så er det kanskje rom for å senke renten litt deretter.
