Fredag morgen la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem sine prognoser for utviklingen i norsk økonomi de neste årene.
Der kommer det blant annet frem at statistikkbyrået venter en lavere vekst enn tidligere enn ventet de neste årene som følge av krigen i Ukraina.
Høye energipriser og flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester skal ifølge byrået prege internasjonal økonomi – og forverres av sanksjonene mot Russland.
– Våre prognoser anslår en vekst i BNP Fastlands-Norge på 3,6 prosent i år, før den avtar til rundt to prosent i resten av prognoseperioden. Veksten er noe nedjustert sammenliknet med prognosene fra desember. Det skyldes både utbruddet av omicron og krigen i Ukraina, sier SSB-forsker Thomas von Brasch i en pressemelding tilknyttet rapporten.
Til sammenligning anslo byrået tidligere i desember at veksten i BNP for Fastlands-Norge skulle øke med 4,1 prosent i år.
I 2022 anslås veksten i konsumprisindeksen (KPI) til 3,3 prosent. Årslønnsveksten i 2022 anslås i prognosene til 3,6 prosent, som er litt høyere enn den anslåtte inflasjonen.
Fire rentehopp
Nå venter SSB fire rentehevinger fremover.
«Det ventes at Norges Bank hever styringsrenten fire ganger i inneværende år, og én gang neste år. Det betyr at renten kommer opp på 1,75 prosent i 2023. De økte rentene bidrar også til å dempe aktiviteten på sikt,» heter det i meldingen.
Prognosene er imidlertid laget under en forutsetning om at krigen i Ukraina vil være over i løpet av et par måneder. SSB skriver at hvis krigen fortsetter utover dette, vil konsekvensene for norsk økonomi kunne bli verre enn beregningene.
– SSB er en god og uhildet kilde, og er sånn sett konsensus-dannende for hva effekten av Ukraina-krigen vil bli for norsk økonomi. Norges Bank tenker nok i samme bane, og de vil nok justere prognosene i samme retning på rentemøtet neste uke, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– Nettopp basert på deres antagelser om effekten av Ukraina-krigen, er det mest interessante med rapporten hvor mye svakere BNP-veksten vil bli for inneværende år, riktignok betinget av hvor lenge den varer og om vi får noen ytterligere sanksjoner.
Overrasket
Ifølge rapporten fra SSB nedjusterer byrået anslaget for kjerneinflasjonen i 2022 fra 2,2 til 2,1 prosent. Martinsen hadde ventet at inflasjonen heller skulle skrus opp.
– Det er litt overraskende at de nedjusterer kjerneinflasjonsanslaget for det inneværende året til 2,1 prosent. Her skiller vi oss litt fra SSB, hvor vi ser en høyere kjerneinflasjon ettersom vi tror at lønnsveksten blir litt høyere, samt at matvareprisene stiger ytterligere. Jeg kan ikke se at de begrunner nedjusteringen i noen særlig grad, sier sjeføkonomen.
Nå tror han det mest interessante å følge med på mot slutten av året blir hvor stor påvirkning den globale renteoppgangen vil ha for den økonomiske veksten.
– Vi tror ikke at Norges Bank hever renten mer enn til 1,50 prosent, for hvis de øker for mye vil de risikere at den økonomiske veksten stagnerer. SSB ser der ut til å trekke samme konklusjoner som oss. Stiger arbeidsledigheten igjen, lever vi fint med litt høyere kjerneinflasjon.
Norges Bank skal avholde sitt rentemøte på torsdag klokken 10.
