Fjorårstallene for Glommen Mjøsen Skog viser en kraftig økning i både topp- og bunnlinje.
Reiserestriksjoner på grunn av coronaviruset, økt etterspørsel etter trevirke kombinert med skadedyrutfordringer i Nord-Amerika, er blant grunnene til de gode resultatene.
Konsernregnskapet til Glommen Mjøsen Skog, hvor samvirkebedriftens 67 prosent store eierandel i Moelven er konsolidert inn, viser et omsetningsbyks fra nesten 13,3 milliarder kroner i 2020 til over 16,6 milliarder i fjor.
Resultat før skatt endte på tre milliarder mot 627 millioner året før.
Nær 500 prosent vekst
Selv om man holder tallene til Moelven utenfor, viser morregnskapet i skogselskapet pen vekst.
Salgsinntektene økte fra i underkant av to milliarder kroner til nesten 2,4 milliarder i fjor. Og med et solid utbytte fra Moelven satt Glommen Mjøsen Skog igjen med 391 millioner kroner på bunnlinjen.
Sammenlignet med 2020, er det en økning av resultatet på 495 prosent.
– Det året hadde vi i overkant av 65 millioner i overskudd, sier adm. direktør Gudmund Nordtun i skogselskapet til Finansavisen.
Solid tilbakebetaling
Glommen Mjøsen Skog, som er landets største skogselskap, eies av 7.100 skogeiere. De får utbytte, men ikke på den vanlige måten aksjeeiere får.
I stedet etterbetales en andel av overskuddet for hver kubikkmeter trevirke hver skogeier har levert.
– I fjor omsatte vi 3,7 millioner kubikk, hvorav 2,8 millioner kom fra våre eiere. Styret han innstilt på at skal få etterbetalt 35 kroner per kubikk de leverte. Året før fikk de 13,50, sier Nordtun.
Utbyttebetalingen utgjør 98 millioner kroner. Men overskuddet var større enn det.
– Resten, 240 millioner kroner, overfører vi til vårt etterbetalingsfond. Det er penger vi vil utbetale til våre andelseiere senere, sier Nordtun.
Denne måten å fordele overskuddet over år, har en naturlig forklaring. Ikke alle skogeierne leverer trevirke hvert år. Så de som ikke hogde trær i fjor, kan ta del i fjorårets gode overskudd i årene som kommer, når de selger sitt tømmer.
Millioner av nye trær
Foruten de solide finansinntektene fra Moelven-konsernet, som i fjor omsatte for nesten 14,9 milliarder kroner, har skogselskapet også inntekter fra treplanting og skogpleie.
– For hvert tre som hugges, planter vi flere nye trær. I fjor var det over 14 millioner planter som ble satt i bakken og som skal bli til nye trær i fremtiden, sier Nordtun.
En utfordring skognæringen støtte på i fjor, var reiserestriksjoner i verden på grunn av coronaviruset.
– Vanligvis er det sesongarbeidere fra utlandet som planter de nye trærne, men mange fikk ikke komme inn i Norge i fjor. Men vi kom i mål ved blant annet å rekruttere norske ungdommer, sier Nordtun.
Han fikk også god hjelp fra politisk hold. Daværende Ap-leder, nå statsminister Jonas Gahr Støre, viste både handlekraft og bærekraft, da han ble med ut skogen i Innlandet i fjor vår, og plantet trær med et kobbel av fotografer på slep.
Coronaeffekt
Begrensningene for nordmenns mulighet til å dra på ferie i fjor, bidro også godt for skogeierne.
– Mange brukte heller feriepengene sine på plattinger, hytteprosjekter og pusset opp hjemmene sine. Det ga utslag på etterspørsel og pris på trevirke, sier Nordtun.
Den ekstreme konjunkturen for trelast man opplevde i fjor, kan derimot ikke forventes i år. Prisene på tømmer fra skogen økte heller ikke like mye som salgsprisene på trelast, som forbrukere og byggenæringen kjøper inn.
– Samtidig ser vi at stadig flere tar i bruk materialer fra skogen, og det er en vekst vi forventer vil fortsette i årene som kommer.
Skulle prisene gå ned igjen, vil en inntektsnedgang kompenseres med økt volum av trevirke.
– Det er positivt for oss. I fjor økte vi volumene av omsatt tømmer med nesten ni prosent, sier Nordtun.
