– Det er ikke rart at Moelven tjente mye penger i fjor. Jeg føler at utfordringen i markedet er alle prisvekstene vi får nå, blant annet på strøm og innsatsfaktorer som bruker olje i produksjonen, sier Per Jæger, adm. direktør i bransjeorganisasjonen Boligbyggernes Forening.
Han har tidligere uttalt til Finansavisen at det er den høye prisveksten på spesielt trelast er meget uheldig.
– Treindustrien utnytter situasjonen og det irriterer meg. De utnytter situasjonen med tanke på de som er totalt uskyldige i det som skjer nå, sa han i september.
I fjor var Moelvens inntekter 14,8 milliarder kroner, opp 3,2 milliarder. Resultatet før skatt ble 3,0 milliarder, mot 0,6 milliarder året før. Mye av dette kommer fra salg av trevarer til proffkunder som hyttebyggere og annen industri, og mye til byggevarekjeder.
– Moelven hadde i fjor en resultatmargin på 20 prosent. De store boligbyggerne har hatt 20-25 prosent margin i mange år. Hvorfor skal ikke leverandørene kunne ta det?
– Boligbyggerne har høy risiko med sterkt varierende byggenivåer, men mange har tjent gode penger.
– Skogindustrien og tilvirkerne sier at de også har høy risiko.
– Ja, og det sies over hele verden. Vi ser at sement skal opp 25 prosent i pris, strømprisene er høye, men jeg er ikke sikker på at 120 prosent prisvekst på trelast er det riktige. Da vil man se seg om etter andre produkter, og om alle skal ha 20 prosent margin, kan byggingen stoppe opp. Mye av marginen ligger også i prisveksten på tomtemassen som utbyggerne i de store byene har. Men jeg skjønner at man ønsker høye marginer, sier han.
– Selv med økte priser på innsatsfaktorer, spesielt trelast, går salget til himmels, spesielt hytter. Er kjøperne immune mot prisveksten?
– I 2021 var det et kjempegodt salg av hytter, det må jeg si var utrolig bra, men det var på topp i begynnelsen av året og falt ut over, sier Jæger.
– Hetere enn noen gang
– Hyttemarkedet er hetere enn noen gang. I fjor var igangsettingen 30 prosent høyere enn året før, sier partner i Prognosesenteret, Bjørn-Erik Øye.
Han sier at prognosene deres tilsa fallende prisvekst og færre omsetninger, men det motsatte har skjedd.
– Etterspørselen er på samme nivå som før, prisveksten er tosifret, men nybyggingstakten er ikke høy nok, sier han.
Han sier at deres undersøkelser viser at mens det ved inngangen til coronapandemien var 100.000 familier som hadde planer om å kjøpe hytte i Norge, var det i fjor høst 240.000. Mange av disse har realisert planene, spesielt i kjøpergruppen 45 til 55 år.
– Denne kjøpergruppen har ofte god råd med høy boligformue, mottatt arv og høy inntekt. Disse er derfor minst rentesensitive og har kapasitet til å tåle strømpriser og økte hyttekostnader, sier han.
Øye tror at strømprisene vil over tid ligge på et høyere nivå enn nordmenn har vært vant med. Kombinert med at mange hyttekommuner i stadig større grad øker avgifter til for eksempel renovasjon og innfører mer og mer eiendomsskatt på hytter, vil dette være dempende på etterspørselen.
Opp 26 prosent i pris
Likevel har prisveksten økt med 26 prosent for gjennomsnittshytta fra februar 2019 til februar 2022.
Høyest har prisveksten vært på hytter på minst 800 meter over havet, der snittprisen nå er 3,9 millioner - 35 prosent høyere enn for tre år siden.
Så langt i år har prisene økt med 13 prosent for snitthytta, mens antall tinglyste kjøp har falt med 24 prosent.
– Det viser at etterspørselstrykket har falt noe, men at nybyggingsveksten på 6 prosent ikke var nok til å bremse prisveksten. Igangsettingen var i fjor på hele 34 prosent, hvilket gjør at mange får sin nye hytte i år, sier han.
Markedets lover gjelder også her, og vi tror r på moderat prisvekst, vi har vanskelig for å tro at en tosifret prisvekst holder seg. Vi tror også på litt lavere salgsvolum i år, men første halvår i fjor var ekstremt godt, sier han.
– Forsiktig oppgang
– Vi solgte i overkant av 950 enheter i fjor, det er en forsiktig oppgang fra året før, sier konsernsjef i Norges største hyttebygger, FH Gruppen, Anders E. Nybø
Han vil ikke si noe om omsetning eller resultat ennå ettersom tallene ikke er ferdige, men sier at veksten er 1-2 prosent.
– Det er fair å si at det er en normalisering av markedet. Det har vært uforutsigbart på pris, det er helt klart at markedet er påvirket av de høye trelastprisene, så det blir ikke rekordresultat hos oss, sier han.
Han forteller at de har satt opp prisene, men at de ikke klarte å få full kostnadsdekning.
– Vi skal være i markedet over lang tid, og vi kan ikke velte hele kostnadsveksten på sluttbruker, sier Nybø.
Forskjell i løpet av året
Han forteller at fjoråret ga rekordsalg, men det var stor forskjell på første og andre halvår.
– Første halvår var vesentlig bedre enn andre, men jeg vil si vi i andre halvår hadde en normalisering av markedet - altså tilbake til nivåer fra før corona satte inn, men jeg tror markedet vil ligge høyere enn før corona, sier han
– Du frykter ikke at markedet er ferdigkjøpt under pandemien?
– Mange har tatt beslutning og kjøpt i denne perioden, men jeg tror vi har sett et varig preferanseskift til fordel for fritidsbolig, sier han.
De som eier en hytte har sett en sterk prisvekst på den siden mars 2020, men høyere renter samme med høye priser på innsatsfaktorer som trelast, kan påvirke salget fremover.
– Trelastprisene har hatt litt tilbakegang, men det blir spennende å se den generelle prisstigningen og hvordan det slår ut. Det vet vi ikke ennå. Vi håper å komme tilbake til mer stabilt og forutsigbart kostnadsbilde, sier Nybø.
