Norges Bank hevet torsdag styringsrenten fra 0,50 til 0,75 prosent, og varslet ny heving kommer i juni. Deretter følger rentehevingene tett, ved seks av de syv gjenværende hovedmøtene før julen 2023. Da er styringsrenten 2,50 prosent. I rentebanen som gjaldt frem til torsdag ville styringsrenten nådd 1,75 prosent og det først ett år senere.

Og enda ville renten ha blitt hevet langt raskere enn dette, om Norges Bank «mekanisk» hadde svart på alle presstendensene. I stedet har sentralbanken brukt «skjønn» og fordeler rentehevingene ut i tid.

Les også

Tar ett år til i NATO – sier fra seg sentralbanksjefjobb

Jens Stoltenberg blir NATOs generalsekretær i ett år til. Samtidig sier han fra seg jobben som sentralbanksjef. Den går nå til Ida Wolden Bache. 

Selv med usikkerheten rundt Ukraina-krigen, beholder Norges Bank høye prognoser for internasjonal økonomi med en kvartalsvis BNP-vekst på minst 0,5 prosent for handelspartnerne.

Ordene «resesjon» og «stagflasjon», som preger internasjonal økonominyheter nå, er ikke brukt en eneste gang i rapporten.

Endrer ikke sine prognoser

– Jeg tror at Norges Bank er beredt til å heve så mye som de varsler nå, men jeg tror ikke at vi kommer dit i praksis, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.

Tviler: Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank tror Norges Bank oppnår effekten de ønsker uten å måtte gjennomføre alle de varslede rentehevingene. Foto: Are Haram

– Det Norges Bank og andre sentralbanker prøver å gjøre, er å ta i hardt slik at inflasjonsforventningene og andre forventninger tas ned, sier han. 

– Og når de får til det, vil de raskt oppleve at aktiviteten synker og ledigheten kan begynne å stige raskere enn de venter, sier Martinsen, som fortsatt tror Norges Bank bare gjennomfører seks rentehevinger innen utgangen av 2023.

Gjerne dobbeltheving

Norges Bank venter nå at inflasjonen i gjennomsnitt i år blir 3,4 prosent, og at kjerneinflasjonen vil vake rundt 2,4–2,5 prosent i hvert fall ut 2025.

Hva gjør Norges Bank hvis inflasjonen stiger enda mer enn prognosene viser? På direkte spørsmål bekrefter sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det da kan bli renteheving også ved såkalte «mellommøter» eller at renten heves med 50 basispunkter av gangen. 

Hva gjør så Norges Bank hvis inflasjonen forblir ubehagelig høy, men veksten faller markant, for eksempel på grunn av Ukraina-krigen eller fordi amerikansk økonomi havner i resesjon? Det svarer ikke Norges Bank stort på.

Les også

– Et mye høyere løft enn vi har hatt noen gang i historien

Sjeføkonom Frank Jullum tror bare på to rentehevinger neste år. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen ble overrasket over det historiske løftet av rentebanen. 

– Det virker som alle er opptatt av hva som kan få Norges Bank til å heve enda raskere. Jeg lurer mer på hva som skal til for at de hever mindre enn varslet, sier Martinsen.

– Er det en utenkelig situasjon at inflasjonen i Norge forblir relativt høy og veksten samtidig går mot null eller blir negativ?

– Slik vi nå vurderer utsiktene, så vil det med den renteutviklingen vi nå skisserer, være utsikter til at inflasjonen vil være nær inflasjonsmålet og at arbeidsledigheten vil holde seg lav gjennom prognoseperioden, sier Bache til Finansavisen.

– Trolig ikke store problemer

– Hvis et slikt scenario skulle inntreffe, vil da Norges Bank da ha inflasjonen som førsteprioritet og sysselsetting vekst prioriteres lavere?

– I en slik situasjon vil du kunne få krevende avveininger i pengepolitikken. Da må ulike hensyn veies mot hverandre, medgir Bache. 

– Så lenge det er tillit til at inflasjonen er lav og stabil, vil en periode med prisvekst litt over målet trolig ikke ha vesentlige samfunnsmessige kostnader, men det vil innebære en avveining mellom ulike hensyn.

Mest utenlandssmitte

I «renteregnskapet», som viser hvor mye ulike faktorer løfter eller senker rentebanen, er den soleklart største faktoren «utlandet». Utenlandske renteforventninger alene løfter den norske rentebanen med mellom en og to kvartinger hele veien, noe som skyldes at utenlandske inflasjonsforventninger har steget. Dette har allerede slått ut i renteheving fra Fed og varsel om langt raskere rentehevinger fremover. 

Norges Bank legger liten vekt på at kronen vil styrke seg på disse uventet aggressive rentesignalene. På kort tid torsdag styrket kronen seg med rundt 1 prosent mot både euro og dollar.

Den høye oljeprisen betyr lite for renten på kort sikt, men i 2024 venter Norges Bank en kraftig økning i oljeinvesteringene, og det er nok til å trekke rentebanen opp en kvarting langt ute.

– Inflasjonen viktigst

– Hovedgrunnen til at rentebanen heves er utsiktene til høyere prisvekst, sier Ole Christian Bech-Moen, direktør for pengepolitikk i Norges Bank, og viser både til norsk og internasjonal inflasjon.

I sin siste årstale i februar, advarte daværende sentralbanksjef Øystein Olsen mot høye lønnsløft og store prisjusteringer i år, noe som ville kunne utløse ekstra rentehevinger.

Så langt går ikke Norges Bank under Ida Wolden Bache.

– Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp, understreker hun likevel.

Norges Bank har siden desember løftet sitt lønnsvekstanslag fra 3,2 til 3,7 prosent.

– Hvor høy må lønnsveksten bli før det forsterker inflasjonsproblemet merkbart?

– Det kan jeg ikke gi et presist anslag på. Lønnsveksten er et av flere forhold som påvirker utsiktene for prisveksten. Høy lønnsvekst kan innebære høyere inflasjon, som kan innebære høyere rente, men er bare ett av flere forhold, og vi må gjøre en samlet vurdering når vi vurderer både prisutsiktene og utsiktene for rentene, sier Bache.

Venter mindre pressproblemer

– Hvor mye av inflasjonstrykket er tilbudssidedrevet, drevet av flaskehalser og krigen, og utenfor Norges Banks kontroll?

– Jeg kan ikke tallfeste det, men vi har oppjustert anslagene for prisimpulsene utenfra. Det gjorde vi også i desember, blant annet som følge av virkningene av svært høye fraktpriser, sier Bache.

Hun viser til at Ukraina-krigen og coronanedstengninger i Kina kan gi en lengre periode med store forstyrrelser enn tidligere anslått. 

– Men vi venter at disse problemene vil avta, og at prisveksten internasjonalt vil komme ned.