Norges Bank hevet styringsrenten til 0,75 prosent 24. mars. De fleste bankene var raskt ute og hevet egne utlånsrenter etter dette.
Tre måneder senere, 24. juni, skal renten opp igjen, trolig til 1,00 prosent, har sentralbanken varslet.
Dette skulle normalt gjort alle norske lån dyrere, men det er slett ikke sikkert denne gangen.
Hverken boligkjøpere eller bedriftene låner til styringsrenten. Boliglånskundenes rente er derimot tett knyttet til markedsrenten, og særlig til 3-måneders Nibor-rente. Bedriftene låner normalt også til Nibor pluss et påslag.
– Jeg tror at nivået på Nibor kan bli lavere i juni enn i mars, selv om Norges Bank hever styringsrenten en gang til 24. juni, sier rente- og valutastrateg Lars Mouland i Nordea Markets.
Norges Bank-effekt
Dette uventede utslaget har Norges Bank selv bidratt til.
Sist torsdag kom meldingen som tok norske analytikere på sengen. Sentralbanken varslet at den daglig skal selge kroner fordi strømmen av skatteinntekter fra oljeselskapene langt overstiger hvor mye som overføres fra Oljefondet til statsbudsjettet. Og det var snakk om uventet høye beløp, 2 milliarder kroner dagen.
– Det er dette kronesalget, gjennom effekten på den strukturelle likviditeten, som slår ut i lavere Nibor, sier Mouland.
Mye mer likviditet
Nyheten om uventet stort kronesalg svekket ikke bare kronen. Den kanskje største effekten var at den strukturelle likviditeten i kronemarkedet, altså likviditeten norske banker mellom, gikk fra å være litt stram til plutselig å bli temmelig romslig.
Derfor har 3-måneders Nibor allerede falt med 10 basispunkter. Og det stopper ikke der, tror Mouland.
Han tror ikke det er behov for å øke kronesalget mer fra dagens nivå.
– Rundt 2 milliarder kroner dagen virker ganske riktig, og jeg tror det holder ut året.
Uforutsigbart
Før meldingen torsdag spriket anslagene blant norske makroøkonomer stort sett mellom null kronesalg og noen hundre millioner kroner i daglig salg. Selv ikke DNB Markets, som la seg langt over konsensus, traff på 2 milliarder kroner. Og analytikerne bommet ikke fordi de ikke klarte å regne seg frem til omtrent hvor stort kroneoverskudd Norges Bank ville få fra enorme skatteinnbetalinger fra oljeselskapene.
Den store X-faktoren har lenge vært hvor raskt Finansdepartementet har endret sin «bestilling» til Norges Bank ved store endringer i oljeskatteutsiktene eller i underskuddet på statsbudsjettet.
– Ansvarsfordelingen mellom Finansdepartementet og Norges Bank kunne vært bedre, mener Mouland.
– Vi regnet på dette allerede i oktober, på bakgrunn av futures-prisene som forelå da. Og vi så at vi kom til å få olje- og gassinntekter langt over det som var budsjettert. Vi mente at Norges Bank kunne begynt med kronesalget tidligere, i hvert fall i januar.
Nibor «mer norsk»
– Den norske effekten alene er verdt omtrent 25 basispunkter, men nivået på Nibor i juni vil selvsagt også avhenge av nivået på pengemarkedspåslaget i USA, understreker Mouland.
Under en fagdag i Norges Bank tirsdag om blant annet Norges Banks rolle i valutamarkedet var det flere som slo fast at den norske delen av Nibor-renten har økt, og den amerikanske har avtatt de siste årene. Nøkkelen har vært de store svingningene rundt statens konto i Norges Bank, altså i stor grad svingningene i de daglige valutatransaksjonene.
