Inngangen til 2022 ga beskjedne utslag i husholdningenes låneetterspørsel.
I andre kvartal, derimot, tror bankene at etterspørselen etter boliglån vil synke noe, viser Norges Banks låneundersøkelse.
I flere kvartaler på rad har husholdningene holdt omtrent stø kurs. Også bankene har vært nærmest på autopilot, uten å endre stort i sin utlånspraksis.
Lavere margin
Mot slutten av fjoråret viste likevel undersøkelsen en liten nedgang i bankenes margin på boliglånene. Denne tendensen fortsetter i første kvartal, men ikke så sterkt som i de to foregående.
Nedgangen i marginen kan skyldes økte finansieringskostnader, blant annet høyere Nibor-rente. Bankene venter imidlertid liten endring i utlånsmarginen i andre kvartal. En årsak kan være at pengemarkedsrenten Nibor har begynt å falle, først og fremst fordi Norges Bank gjennom sine daglige kronesalg tilfører bankene mye likviditet.
Også årets første undersøkelse viser stort sett små endringer på de fleste variablene som måles. Bankene tror imidlertid at utlånsrenten for boliglån vil stige videre.
«Feil» boligpristall?
Normalt følger etterspørselen etter boliglån tett på boligprisutviklingen. Etter uventet sterk boligprisvekst inn i 2022, kunne det dermed ligget an til økt låneetterspørsel fra husholdningene, men denne veksten uteble.
Trolig er noe av grunnen at boligprisveksten «egentlig» har vært svakere enn statistikken tyder på. Endringer i avhendingsloven har gitt færre boliger på markedet, men i hovedsak småhus og eneboliger, og ikke leiligheter, understreker sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets i forkant av fredagens Norges Bank-undersøkelse.
Følger med på Ukraina
Dette har fått Norges Bank til å antyde at boligprisveksten er overdrevet. I Pengepolitisk rapport i mars viste sentralbanken til et historisk lavt tilbud av eneboliger og småhus fra andre halvår 2021 og utover.
Dermed har trolig etterspørselen etter boliglån vært svakere enn boligprisstatistikken, med sin skjevhet, tyder på.
Bankene avviser at de har endret kredittpraksis overfor bedriftene som følge av Ukraina-krigen, men «følger særlig med på utsatte foretak».
