Citi mener Fed har «snikinnstrammet»
Det var ikke ny rentepanikk som sendte verdens børser utfor . Fallet skyldes «snikinnstramming» i likviditeten, mener Matt King, Citi.


Wall Street falt kraftig fredag kveld. Natt til søndag fulgte asiatiske markeder etter, og mandag var en blodrød dag på børsene i Europa.
Mange analytikere peker på Fed-sjef Jerome Powells uttalelser natt til fredag som en årsak. Der fjernet Powell all tvil om at Fed vil komme med «doble» rentehevinger ved de neste par rentemøtene. Andre viser til Reuters-lekkasjene som tyder på at ESB kan komme til å heve styringsrenten allerede i juli, et halvt år tidligere enn de offisielle signalene.
Sjefstrateg Matt King i Citi mener årsaken er noe helt annet.
«Snikinnstramming»
«Sentralbankenes innstramminger er fullt ut priset inn i markedene, men de ofte forvirrende uke-til-uke-utslagene i markedene er ofte best forklart ut fra tilførsel og innstramming av likviditet fra sentralbankene, som lett overstiger alt som kommer fra privat sektor», skriver King i en flash-kommentar til mandagens børsfall.
Der omtaler King den utløsende hendelsen som «stealth QT», altså «snikinnføring» av kvantitative innstramminger.
Da sikter King ikke til sentralbankenes kjøp (eller salg) av verdipapirer, altså kvantitative lettelser eller innstramminger, QE eller QT.
Tidenes største endring
Fed har varslet at nedtrappingen av den enorme balansen vil starte i mai. I løpet av tre måneder skal Fed nå sin marsjfart, hvor balansen slankes med 95 milliarder dollar hver måned.
I stedet viser King til endringer i Feds reserver. Uten å ha rørt sin balanse på 9.000 milliarder dollar, har Fed likevel bidratt til en voldsom innstramming i likviditeten.
I forrige uke sank Feds beholdning av reserver med 460 milliarder dollar. Det er den største ukesendringen noensinne, og mer enn nok til totalt å overskygge likviditetstilførselene fra ESB og Bank of Japan.
Der renteendringene trolig er fullt ut priset inn, mener King det er vanskeligere å si om likviditetsendringene er det.
100 mrd $ = 1 %
«En nyttig tommelfingerregel er at 100 milliarder dollar i økte eller reduserte reserver ser ut til å tilsvare omtrent 1 prosent endring i aksjekursene», mener King.
King mener det er rimelig å tolke økningen i det amerikanske finansdepartementets konto, altså reduksjonen i Feds reserver, som en engangs-hendelse knyttet til skatteinnbetalinger, og dermed noe som vil reverseres. Likevel er bildet på mellomlang sikt klart: Når QT starter i mai, vil det gi ny nedtur, mener King.
«QT vil trolig gjøre utsiktene for global likviditet i resten av året mye mer likt første kvartal enn den festen markedene har hatt de siste ukene».