– Referatet viser at styringsrenten ville vært satt raskere opp om det ikke var for Ukraina-krigen. Da ville vi trolig fått en heving på 50 basispunkter allerede i mars, sier Bjørn Roger Wilhelmsen, partner og sjeføkonom i Nordkinn Ass
et Management, etter å ha studert referatet fra Feds forrige rentemøte.
– Signalet er at vi ganske sikkert får en slik dobbeltheving i mai, og trolig også i juni, sier han.
Men markedsrentene har likevel trukket noe ned fra onsdag kveld til torsdag morgen. Tiårig statsobligasjonsrente lå nær 2,64 prosent timen etter at referatet ble publisert. Torsdag morgen var nivået 2,56 prosent.
Brattere rentekurve
Grunnen til rentefallet, tror Wilhelmsen, er at markedet er i tvil om hvor tøffe rentehevinger Fed til syvende og sist vil levere.
– Lael Brainard i Fed indikerte i en tale at det kan bli snakk om en liten trade-off mellom antall og størrelsen på rentehevingene og QT-programmet. Når Fed slanker balansen, gjør det isolert sett behovet for store rentehevinger mindre, sier Wilhelmsen.
Referatet viser også at Fed starter nedbyggingen av sin enorme balanse på nær 9.000 milliarder dollar i mai. Etter tre måneder har dette nådd marsjfarten på 95 milliarder dollar hver måned. Av dette vil 60 milliarder dollar være statsobligasjoner, primært med lang løpetid. Dette bidrar, isolert sett, til at lange renter vil stige mer. Sammen med rentehevingene varsler Fed dermed høyere rente uansett løpetid, men også størst oppgang på lange renter.
De siste ukene har rentekurven mellom ti- og to-årig statsobligasjonsrente vært invertert, ved at den korteste av rentene har vært høyere enn den lengste. Invertering regnes normalt som et «sikkert» resesjonsvarsel.
Fra onsdag til torsdag er rentekurven mellom to- og ti-åringen blitt litt brattere, og differansen er nå 14 basispunkter.
Dropper aksjer?
– Effekten av rentehevingene kan bli at investorer går ut av aksjer og inn i obligasjoner, og de vil da trekke den lange enden av rentekurven litt ned, slik at rentekurven blir flatere igjen.
Inntil det eventuelt skjer, tror Wilhelmsen at Fed kan lykkes i å motvirke tendensen til en flat rentekurve.
– Hvis verden i sommer ser ut omtrent som nå, vil det isolert sett gi en brattere rentekurve. Slik jeg oppfatter Fed, vil de gjøre QT omtrent på autopilot, men etter hvert gjøre hevingene av styringsrenten mer data-avhengig.
Først vil imidlertid Fed uansett vise alvor også med rentesettingen.
– De kjenner at de er veldig på etterskudd ved at hevingen av styringsrenten først kunne skje etter at obligasjonskjøpene var avsluttet. De vil temmelig sikkert heve med 50 basispunkter i mai, trolig også i juni. Så er spørsmålet hvor raskt de deretter skal gå frem for å nå det Fed regner for nøytral rente.
Feds renteprognose, det såkalte «dot plot», indikerer at nøytral rente ligger på 2,37 prosent.
Fjerner ikke resesjonsfaren
– Hvor raskt Fed hever til nøytral rente og over, som Fed har varslet, vil avhenge av utslagene på veksten og inflasjonen. Hvis økonomien svekkes og inflasjonen avtar klart, så kan de gå tilbake til 25 basispunkter etter mai og juni, tror Wilhelmsen.
Formålet med å angi at styringsrenten skal klart forbi nøytral rente er å sikre troverdigheten rundt inflasjonsmålet.
– Fed har signalisert at ingen skal være i tvil om at de står på inflasjonsmålet. Spørsmålet blir bare hvor raskt de vil og kan gå frem.
– Fjerner Fed resesjonsfrykten ved å varslet at QT skal skje raskt og temmelig sikkert, mens styringsrenten etter hvert kanskje stiger litt roligere?
– Det er fortsatt stor sannsynlighet for resesjon likevel. Inflasjonsproblemet er så stort, og har festet seg i lønnsdannelsen, sier Wilhelmsen.
– Gjennom denne kommunikasjonen reduserer Fed faren for en resesjon noe, men jeg tror dessverre ikke at vi unngår det. Men resesjonen blir kanskje ikke like alvorlig som i 2008-2009, da det også var andre problemer med boble i boligmarkedet og høy gjeldsgrad blant publikum.
