Allerede før Ukraina-krigen var inflasjonen på vei opp. Med Russlands angrep på Ukraina ble tilbudssideproblemene forsterket. Det har gitt økte priser på energi og de fleste andre råvarer. Nå er Kina delvis nedstengt på grunn av coronasmitte, og det forsterker alle flaskehalsproblemene som var der fra før.
I Norge har dessuten bedriftene ifølge Norges Banks regionale nettverks-rapport problemer med å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft, og de opererer tett på sin kapasitetsgrense.
Inflasjonsproblemet ligger dermed på tilbudssiden, både i Norge og internasjonalt.
Venter svakere vekst
Sentralbankene svarer på åpenbare tilbudssideproblemer med å kvele etterspørselssiden med rentehevinger.
«Forbruksbrems er hvordan sentralbankene skal løse tilbudsside-inflasjonen», konstaterer Jamie Fahy og hans kolleger i Citi Research.
«Vi forventer at BNP-anslagene fortsatt vil bli revidert ned, samtidig som inflasjonsanslagene blir justert opp», varsler Fahy.
Ved rentemøtet for to uker siden varslet Fed at styringsrenten skal opp forbi nøytral rente. Torsdag fulgte Norges Bank etter. Tidligere var planen å heve styringsrenten til 1,75 prosent, som er hva Norges Bank anslår er en nøytral rente for Norge. Nå skal renten opp til minst 2,5 prosent, og det er til og med en viss sannsynlighet for 2,75 prosent i Norges Banks rentebane.
Dermed skifter pengepolitikken fra ekspansiv, via nøytral til klart innstrammende, og det i løpet av bare et drøyt år.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache ville torsdag ikke svare tydelig på hva Norges Bank gjør om denne innstrammingen demper veksten og sysselsettingen uten samtidig å få ned, den i hovedsak importerte, inflasjonen.
«Slik vi nå vurderer utsiktene, så vil det med den renteutviklingen vi nå skisserer, være utsikter til at inflasjonen vil være nær inflasjonsmålet og at arbeidsledigheten vil holde seg lav gjennom prognoseperioden», sa Bache til Finansavisen.
Utenlandsk inflasjon, norsk heving
Ifølge direktør («sjeføkonom») Ole Christian Bech-Moen i sentralbanken, er inflasjon den klart dominerende årsaken til at Norges Bank hevet rentebanen så kraftig. Og to tredjedeler av inflasjonsfaren, slik Norges Bank angir det i sitt «renteregnskap», er internasjonal.
«Økt inflasjon hos våre handelspartnere har blant annet sammenheng med økte energipriser og flaskehalser. Det løfter prisene på varer vi importerer, og bidrar til høyere inflasjon her hjemme», forklarer Norges Bank i Pengepolitisk rapport.
Klart innstrammende
Det sentralbankene ikke får gjort for å fjerne flaskehalser eller løse andre problemer på tilbudssiden, skal i stedet løses ved å vingeklippe etterspørselssiden.
«Fed har nå eksplisitt erklært at de vil gjøre alt som må til for å få inflasjonen under kontroll, inkludert å heve renten til restriktivt territorium», skriver Citi-analytikerne.
Resultatet vil bli lavere avkastning på aksjer, og Citi peker på at foretakenes inntjening allerede i utgangspunktet er sårbar.
«Vi forventer ikke et bear-marked», understreker Citi, og viser til at «trygge» og solide aksjer vil gå bedre enn de mer risikable, særlig når rentekurven i USA inverteres.
Konkret anbefaler Citi amerikanske investeringer foran investeringer ellers i verden, store selskaper foran små og stabile selskaper foran sykliske.
Ifølge Citi er stagflasjonsfaren mindre i USA enn i EU, Storbritannia og Japan. Det betyr at Fed kan handle raskere og tøffere, og Citi tror dollaren vil fortsette å styrke seg.
