I Nasjonalbudsjettet 2022 skriver Finansdepartementet at «de økonomiske krisetiltakene har beløpt seg til 135 mrd. kroner i 2020 og nær 100 mrd. kroner i 2021». Dette førte til at man brukte 3,6 prosent av Oljefondet både i 2020 og 2021.
I forbindelse med Koronakommisjonens rapport, som ble presentert tirsdag, var effekten av disse tiltakene svært beskjeden, sammenlignet med BNP-fallet også Norge opplevde som følge av pandemien.
BNP ned 8,6 prosent
Basert på framskrivinger og analyser fra SSBs konjunkturrapport fra desember, anslår Koronakommisjonen at Norge tapte 214 milliarder kroner i fastlands-BNP fra februar 2020 til og med november 2021.
De realøkonomiske kostnadene for årene 2020-2023 anslås til 270 milliarder kroner lavere fastlands-BNP. Dette tilsvarer 8,6 prosent av fastlands-BNP for 2021, viser beregningene, som er utført av professor Steinar Holden og SSBs forskere.
Dempet 0,8 prosent
De økonomiske mottiltakene ga relativt små BNP-utslag, viser disse beregningene. Fallet i fastlands-BNP ble dempet med 0,6 prosent i 2020 og 0,8 prosent i 2021.
Her vurderes effekten av ekstraordinære tiltak som støtteordninger for personer, foretak og ideell sektor, og de økte offentlige bevilgningene. Den særskilte skattepakken for oljenæringen er ikke vurdert.
Forskerne understreker at disse anslagene kan underestimere effektene noe.
I april 2020 hadde fastlands-BNP falt med over 10 prosent fra februar, men så tok aktiviteten seg raskt ut. De største utslagene over tid kom i husholdningenes konsum, som falt 6,3 prosent samlet fra 2019 til 2020, og det til tross for at varekonsumet økte med 6,5 prosent.
Danmark best?
Analysen av de økonomiske utslagene viser veldig like forløp i hele Skandinavia, selv om de økonomiske mottiltakene trolig var mest omfattende i Norge. Koronakommisjonen vurderer at finanspolitikken var mindre ekspansiv i Danmark enn i de andre landene.
I den grad det var forskjellige BNP-forløp mellom de skandinaviske landene, henger de trolig mest sammen med forskjeller i næringsstruktur, viser analysen basert på SSBs data.
Koronakommisjonen kaller utviklingen i de ulike skandinaviske landene for «slående lik». Ikke i noe kvartal har BNP-utslagene skilt mer enn maksimalt 2 prosentpoeng.
«Sysselsettingen har utviklet seg noe sterkere i Danmark enn i Sverige og Norge», konstaterer kommisjonen, ledet av tidligere visesentralbanksjef Egil Matsen.
