Holdt nesten handlingsregelen selv under pandemien

I fjor gikk det 100 milliarder kroner ekstra til pandemihåndtering, og mye gikk for halv maskin. Likevel endte statsbudsjettet nesten på handlingsregelen.

PublisertPubl. 29. apr. 2022 13:49 | OppdatertOppd. 29. apr. 2022 13:59
Article lead
Stramt: Selv under en pandemi brukte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mindre oljepenger enn «handlingsregelens far», Jens Stoltenberg var villig til å sette som malen for normale tider. Foto: Are Haram

Også i fjor endte statsregnskapet mange milliarder kroner sterkere enn vedtatt. En pandemi som overrasket med nye problemer gang etter gang og utløste ekstrabevilgninger på nesten 100 milliarder kroner, hindret ikke at statsregnskapet ser ut som et nesten helt normalt år.

Selv fra status i overgangen november/desember er bedringen voldsom. 

På disse fire–fem ukene krympet underskuddet på statsbudsjettet med over 21 milliarder kroner. Det meste av denne bedringen skyldes uventet høy skatteinngang.

Flom av oljeinntekter

Overskuddet i Statens pensjonsfond ble 9,2 milliarder kroner større enn anslått i nysaldert budsjett, og hele 181,4 milliarder kroner over anslaget fra saldert budsjett et år tidligere. Årsaken er primært at olje- og gassprisene steg uventet mye gjennom fjoråret. 

Dette ga 189 milliarder kroner høyere statlig kontantstrøm enn Stortinget la til grunn da statsbudsjettet for 2021 ble vedtatt høsten 2020.

Statsbudsjettet 2021


Vedtatt budsjett Status i slutten av november Regnskap
Inntekter totalt 1.289 1.241 1.503
Inntekter fra olje og gass 122 298 312
Utgifter totalt 1.539 1.590 1.584
Overskudd før overføring til Statens pensjonsfond −298 −118 −81
Oljekorrigert overskudd −397 −391 −369
Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd 397 379 354
Oljepengebruk, prosent, handlingsregelen 3,6 3,5 3,2

Mrd. kr. Kilde: Finansdepartementet

Samtidig ble overføringen fra Oljefondet for å dekke underskuddet på statsbudsjettet kuttet med 6,5 milliarder kroner helt på slutten av året.

Nesten på handlingsregelen

Finansdepartementet konstaterer nå at strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd (SOBU), som er målestokken når man vurderer oljepengebruken i forhold til handlingsregelen, endte på 354,4 milliarder kroner. 

Dette tilsvarer 3,2 prosent av Oljefondets verdi.

Bedringen fra 2021-budsjettet ble vedtatt før jul 2020 er betydelig, og det selv om altså pandemien var mer seiglivet enn ventet. Det vedtatte budsjettet viste nemlig 3,6 prosent oljepengebruk.

Gjennom året har SOBU, hvor man korrigerer ut endringer som skyldes konjunkturene, falt fra 397 til 354 milliarder kroner.

Langt lavere i år

Hvordan konjunkturkorrigeringen vil slå ut for inneværende år, vet bare Finansdepartementet. Utviklingen i statens løpende inntekter er imidlertid vanvittig mye sterkere enn forventet, så SOBU blir garantert langt lavere enn vedtaket før jul, 300 milliarder kroner, eller 2,6 prosent av Oljefondets verdi.

Ulike analyser tyder på at staten i år kan få minst 750 milliarder kroner i merinntekter fra olje og gass.

Statens olje- og gassinntekter (både fra SDØE og skattene) går pr. definisjon rett inn på Oljefondet og påvirker dermed ikke oljekorrigert budsjettunderskudd eller SOBU direkte.

Ringvirkningene av økte olje- og gassinntekter, blant annet gjennom økte oljeinvesteringer, høyere inntekter for underleverandører og økt sysselsetting, kan derimot slå ut på oljekorrigert budsjettunderskudd.  SSBs statistikk viser at skatteinngangen fra fastlandet er klart høyere enn forventet. Ledigheten faller raskere enn ventet. Staten tjener dessuten fortsatt grovt på strømprisene, selv med strømstøtten. 

Samtidig har staten store ekstrautgifter i vente til flytkningestrømmen fra Ukraina, men her er tallene foreløpig uventet lave.