Båtmerket er hentet fra en eventyrfigur og fjoråret kan beskrives som eventyrlig for Norges største produsent av fritidsbåter. Askeladden Boats endte med 303 millioner i omsetning og 33 millioner i resultat før skatt. Som største eier kunne Henrik J. Askvik overføre 12 millioner kroner i utbytte til sitt private investeringsselskap.
– Askeladden måtte gjennom noen prøvelser, men fikk prinsessen og halve kongeriket til slutt. Sånn er det i båtbransjen også. Du må gjennom noen runder i vaskemaskinen før du lykkes.
Henrik J. Askvik
Alder: 60
Sivilstand: Gift, to sønner på 24 og 21 år.
Aktuell: Båtsesongen er i gang og Askeland Boats kunne starte 2022 med rekordtall fra i fjor.
Stilling: Er styreleder og eier 60 prosent av familiebedriften.
Bakgrunn: B.Sc.i Mechanical Engineering fra Glasgow University og master i markedsføring
fra University of Strathclyde. Jobbet to år som salgsingeniør for Ulstein Gruppen.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
Offentlig forvaltning av våres felles ressurser, spesielt innen energi, mineraler, fiske og havbruk. Vi har vært veldig gode på olje, men veldig dårlige på fisk der konsesjoner bare er blitt gitt bort både innen havfiske og oppdrett. Vi har kommet i en situasjon der relativt få personer sitter med ekstremt høye verdier av det jeg oppfatter som fellesskapets ressurser. Nå virker det som det samme skjer innen fornybar energi.
Hva er din dårligste investering?
Jeg kjøpt noen andeler i et kommandittselskap som skulle sette opp et leilighetsbygg i Oslo. Det gikk ikke spesielt bra.
Hvilken bok vil du anbefale andre?
«The Wasp Factory» av den skotske forfatteren Iain Banks. En fascinerende bok.
Ferieturen du aldri glemmer?
Australia i 2014 sammen med familien.
Din første jobb? Fortell!
På båtbyggeriet som 14-åring. Jeg støpte 11 luker hver dag til en av våre mest klassiske båter, og en av de første dagene på jobb glemte jeg å ha herder i polyesteren. Det førte til at hele dagsproduksjonen gikk til helvete. Samme dag knuste jeg termosen min i lunsjen. Faren min var verksmester og hadde et ganske bra temperament. Da vi gikk sammen på vei hjem tok jeg mot til meg og fortalte at jeg hadde glemt herder i bøtten. Det kom bare et snøft fra ham, ikke noe mer. Nesten hjemme tenkte jeg det var like greit å fortelle om termosen også. “Far, det er en ting til. Jeg knuste termosen”. Da klikka det. Han snudde seg i vilt raseri og sa til meg: “Kan faen ikkje bruka sånt!”. Det glemmer jeg aldri, at han sa jeg var ubrukelig. Men det var fort opp og fort ned med faren min. Ved middagsbordet var alt greit igjen.
For kriser har det vært, men de skal vi komme tilbake til. Nå fortsetter vi jubelrusen med å si at 2022 ligger an til å bli like bra som fjoråret for båtprodusenten. Per april ligger sågar omsetningen 15 millioner kroner høyere.
– 2023 blir adskillig mer spennende, men den tid den sorg.
Konsolideringen er tydeligere enn noen gang. Vi ser flere og flere oppkjøp
Og der stilnet jubelen, for båtbransjen må innse at den store festen er over. Staycation blir fort et fremmedord igjen, der sola slikkes i Syden i stedet for på dekk i norske fjorder og farvann.
– Spørsmålet er om vi går tilbake til reisemønsteret før pandemien, eller om vi har fått et permanent skifte i retning ferier lokalt. Vi tror sannheten ligger et sted i midten.
Konstant krisemodus
Dyrere mat, strøm og drivstoff spiller inn. Rentene skal opp og krigen i Ukraina endret forbrukernes adferd.
– Vi så en umiddelbar endring etter krigsutbruddet. Folk fulgte med på nyheter og fryktet tredje verdenskrig, men det fokuset varer bare i en viss periode. Folk går tilbake til hverdagen, det er menneskets natur. Gjennom april så vi en gradvis normalisering i markedet.
Men det er flere ting som spiller inn. Det er blitt dyrere å bygge båt, og dermed dyrere å kjøpe den ferdig. Askeladden økte prisene med seks prosent før 2022-sesongen, og legger nå på ytterligere fem prosent.
– Inflasjonsspiralen er i gang, men vi ser ikke de samme prisøkningene som i for eksempel byggebransjen.
En ting er at delene til båtbyggingen blir dyrere. En annen ting er om delene i det hele tatt er å få tak i. I løpet av de siste 12 månedene har Askeladden Boats mistet fem prosent av produksjonen på grunn av mangel på innsatsvarer.
– Vi lever i en konstant tilstand av mulige kriser. Hver eneste dag er det utfordringer med enkelte innsatsvarer. Det er bare å se hvor mange skip som ligger utenfor de store containerhavnene i Kina, som verken blir losset eller lastet.
– Hva er worst case for dere?
– At prosentandelen av mistet produksjonsvolum bare øker. Hvor stor den blir er det ingen som kan svare på, og det vil garantert prege oss de neste 12 månedene.
Men noen dommedag har han ingen tro på.
– Det skal gå veldig mye dårligere før det blir et økonomisk problem. Blir nedgangen på 20-30 prosent kan vi leve med det også
Det eneste jeg hadde var 250.000 kroner i gjeld
Nedgangstider har det vært, og den forrige store krisen var i 2008. Den gangen endte det i skifteretten med en gjeld på 170 millioner kroner. Selskapet hadde nylig gjort sin største investering noensinne og knapt nok rukket å flytte inn i sine nye fabrikklokaler før forliset var et faktum. Lageret fylte seg opp med båter som ingen ville kjøpe. 163 ansatte mistet jobben.
– Vi hadde fordringer herfra til månen, men kundene våre slet med å gjøre opp for seg. Vi hadde egentlig alt utenom cash. Det var klin hakke umulig å få gjort om eiendeler til penger.
Askvik beholdt huset, men sto ellers ribbet tilbake. Alt av verdier var bundet opp i selskapet, han måtte rykke tilbake til start. Det gjaldt å finne noen med penger som kunne hjelpe han i gang igjen.
– For meg var det ikke bare en jobb. Det var hele livet som raste.
Nimann og Timann
Sør for Bergen, omgitt av Nordsjøen og Bjørnafjorden, ligger Askvik. Det var her bestefar Henrik J. Askvik startet et båtbyggeri i 1911. Produksjon av Oselver var kjernevirksomheten frem til ulike båter til fiskenæringen tok over. De ble brukt til å slepe ut snurpenøtene.
– Det var et stort produkt, helt til markedet, sammen med sildefisket, nærmest kollapset over natten. Silda forsvant fra norskekysten, forteller barnebarnet.
Selskapets første store krise var et faktum, som gjorde at satsingen på fritidsbåter startet med motorseilere i tre. I 1957 ble den første glassfiberbåten bygget, som fikk navnet Johnny etter Askviks onkler John og Nimann. Askeladden-navnet oppstod fem år senere.
– Endringen fra tre til glassfiber var et paradigmeskifte i bransjen. Vi var med på det helt fra start.
Askviks besteforeldre fikk 16 barn, 10 av dem gutter. Da syvendemann kom til verden hadde foreldrene gått tomme for navn. Dermed ble det Sjumann, Otto, Nimann og Timann. Helt reelle navn som stod i både fødselsattest og pass. Da den neste krisen oppstod på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet var ikke denne generasjonen yrkesaktive lenger. Eierskapet besto av 16 småaksjonærer som nærmet seg konkurs med stormskritt.
– Det var dårlig styring og klin umulig å bli enige om én retning, forklarer Askvik, som var en av de 16 eierne.
– Banken forlangte at noen tok styringen.
Rente på 18 prosent
Askvik hadde fullført sin master i markedsføring i Skottland og rukket å jobbe et par år for Ulstein Gruppen før han kjente kallet til familiebedriften. Han gikk til banken for å få lån så han kunne kjøpe Askeladden sammen med sin fetter Georg Askvik..
– Det eneste jeg hadde var 250.000 kroner i gjeld.
Han ville ikke spørre sin gamle mor om å pantsette huset, men som enebarn kunne han forklare banken at huset en gang ville bli hans. Det holdt til å få låne 500.000 kroner.
– Renten glemmer jeg aldri. Den var på 18 prosent.
Jeg var på jobb hele tiden. Det er et under at hun ble værende
Årene som fulgte var tøffe, det tok tid før båtbransjen hentet seg inn igjen. I 1996 kom amerikanske Brunswick inn på eiersiden med 34 prosent, før konkursen ble en realitet i 2008. «Det er tungt å være den generasjonen som gjør det slutt», sa Georg Askvik til Bergens Tidende den gangen.
– For meg hjalp det at vi hadde kjøpt selskapet. Om vi bare hadde fått det opp i nevene ville børen vært tyngre å bære, med den klassiske tredjegenerasjonen der alt går til helvete.
Han synes fortsatt det er en gåte at Brunswick, en børsnotert kjempe, ikke berget selskapet den gangen.
– For dem handlet det om vekslepenger, men det sier kanskje noe om panikken som utspilte seg på den tiden. Det var frustrerende. De hadde nok vannet oss ut i prosessen, men vi kunne ikke valgt det vekk i den situasjonen vi var i.
En som derimot kom på banen etter konkursen var den lokale investoren Mons Tore Lyssand. Han ble helt sentral i å bygge opp igjen Askeladden.
– Han skal ha honnør for å ta risiko når ingen andre turte. Uten han hadde eventyret vært over, kort og godt.
Ga seg som daglig leder
Prinsessen fant Askvik i Skottland under studietiden. Hun kom flyttende til Norge på begynnelsen av 90-tallet da de to fetterne prøvde å familieselskapet på rett kjøl.
– Jeg var på jobb hele tiden. Det er et under at hun ble værende.
Sammen har de to voksne barn som nyter båtlivet, men som ikke virker å ha planer om å følge i farens fotspor.
– Jeg har ikke lagt noe press på dem, for dette er en livsstil. Det er noe du virkelig må ville.
I fjor høst inviterte Askeladden Boats til pressekonferanse. Askvik meddelte at han takket av som daglig leder, og i stedet gikk inn som arbeidende styreleder. Jonathan Stavland Dyrstad er ny sjef i selskapet.
– Det skjedde to til fem år før jeg egentlig så for meg, men timingen nå var god. Vår styreleder gjennom mange år er kommet i en alder der han ønsket å trappe ned fra noen av sine mange verv. Samtidig har Jonathan vært pekt ut som arvtager etter meg, og det passer bra for ham å begynne når det er gode tider i selskapet. Han får nok oppleve kriser han også, men det er fint å ha hodet over vannet i noen år først.
Askvik eier 60 prosent av Askeladden Boats. Nevnte Dyrstad eier 10 prosent, mens Svein Tollef Helling, Svein Nikolai Helling og Torry Drange Haugland eier de resterende aksjene.
Revolusjon i bransjen
I løpet av 2023 vil Askeladden høyst sannsynlig runde 100.000 produserte båter. Selv om omsetningen har økt fra 130 millioner kroner i 2017 til 303 millioner i fjor, har ikke antallet solgte båter gått vesentlig opp. Produktmiksen består av båter som i snitt er både større og dyrere. Det henger sammen med en fundamental endring i markedet, forteller Askvik.
– For syv år siden hadde nesten alle båter over syv meter innenbords motor og hekkaggregat, men nå er det nesten ingen båter under ni meter som selges med det. Påhengsmotor har tatt over.
Askvik erkjenner at corona er en viktig grunn til selskapets vanvittige omsetningsvekst, men han mener også de har tatt noen gode valg de seneste årene.
– Flere av konkurrentene fulgte ikke markedet over til utenbordsmotor. Vi gikk inn i en nisje som lå vid åpen i en lang periode. Det paradoksale er at vi nå selger mer av den største båten enn den minste. For syv år siden var det et utenkelig scenario, sier Askvik.
– Utenbordsmotor er en revolusjon som har ført til en stor endring av vår virksomhet.
Det neste store skiftet ligger an til å bli båter med elektriske motorer.
– Foreløpig er det mye skrik. Du kan ikke lese en avis, åpne et båtblad eller en nettside uten å komme over saker om utslippsfrie båter. Men kommersielt er markedet helt marginalt.
Han bruker en nylig båtmesse i Tønsberg som et eksempel. Det var flere elektriske båter som fikk masse oppmerksomhet med et hav av mennesker som kikket og utforsket. Men resultatet? Ingen salg.
– Per nå er produktene for dyre og for dårlige.
Starten på en konsolidering
Askvik tror hybridbåter er fremtiden på vannet. En åtte meter lang fritidsbåt bruker mer energi enn en vanlig bil. De fleste batteriene har ikke god nok kapasitet, mener Askvik. Og har de god nok kapasitet er de for tunge.
– Vi har en teknologibarriere på sjøen som er vanskeligere å løse enn på veien. Nå venter vi med lengsel og smerte på at de store påhengsmotorprodusentene skal komme med hybride plug-in-varianter. Når det skjer tar markedet fart.
Askeladden er i ferd med å kaste seg på den utslippsfrie bølgen. I 2024 kommer en modell som kan være både fossil, helelektrisk og hybrid.
– Selv om vi tilbyr elektrisk kommer vi nok til å selge mest med fossil fremdrift. Helt frem til hybriden er et faktum. På sikt, og da snakket vi flere år frem i tid, vil nok hydrogen være det mest aktuelle drivstoffet for båt.
– Ser du flere trender i bransjen?
– Konsolideringen er tydeligere enn noen gang. Vi ser flere og flere oppkjøp.
Svenske Nimbus er i ferd med å vokse seg større i Norge og kjøpte nylig Tønsberg-forhandleren Herholdt Andersen.
– De har åpenbart ambisjoner om å bli en dominerende aktør.
– Har noen banket på hos dere?
– Nei, men døren er ikke stengt for strategiske partnere. Det kan fort bli et spill der de store vinner på sikt, som vi har sett i mange andre bransjer. Vi er ikke direkte søkende, men vi kommer til å lytte hvis noen tar kontakt.
– Du er rett og slett åpen for å selge bedriften?
– Skal du et sted med toget må du være på perrongen når toget går. Vi har ennå ikke kommet dit at det bare er noen få store i bransjen, men glidningen har skutt fart.
Hollywood-film
Tilfeldighetene råder, både i jobb og privat. For Sjumann Askvik, Henriks far, var det en Hollywood-film som endret livet. Da «The Vikings» skulle spilles inn på slutten av 50-tallet ble familiebedriften i Askvik spurt om å bygge fire vikingskip, to av dem i fullskala modeller. Da slippen i fabrikken ikke var stor nok, søkte Askvik-familien hjelp hos Lunde båtbyggeri på andre siden av Bjørnafjorden. Sjumann skulle lede arbeidet og ble innkvartert hos ungkarskvinnen Kirsten Lunde som drev båtbyggeriet.
– Der oppstod det søt musikk. De giftet seg i 1960 og jeg kom til verden i 1962. Jeg er rett og slett et Hollywood-produkt.
Deler av filmen ble spilt inn i området med lokale statister. På rollelisten finner du blant andre Kirk Douglas og Tony Curtis.
– Jeg har filmen på DVD og har sett den flere ganger. Det er jo en ganske artig historie, smiler Askvik.
