– Usikkerhet har en kostnad. Usikre bedrifter utsetter eller skrinlegger investeringer, og da ansetter de også færre, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.
Den økte usikkerheten er temaet for NHOs rapport i forkant av torsdagens utsatte årskonferanse.
Krise på krise
«Stabile og forutsigbare regler innenlands og internasjonalt har bidratt til økonomisk vekst. Det har sikret at den globale gjennomsnittsinnbyggeren aldri har hatt det bedre enn nå. (...) Rammeverket har imidlertid kommet under økende press de siste årene og usikkerheten synes å ha økt. Det er bl.a. reflektert ved gjeldskrisen i eurosonen, flyktningkrisen i Europa, Storbritannias uttreden av EU (Brexit), valget av Donald Trump som president i 2016 og Russlands invasjon av Ukraina», skriver NHO om utviklingen de siste årene.
Slike hendelser har bidratt til at usikkerhetsindikatorer har økt etter finanskrisen, konstaterer NHO i rapporten.
Ingen ny «Draghi»
– Under en av de foregående krisene kom ESB-sjef Mario Draghis «whatever it takes» som det store vannskillet som hindret en langt verre utvikling. Ser du for deg et tilsvarende effektivt grep nå, eller er vi mer eller mindre dømt til en ganske klar nedtur?
– Vi er ikke dømt til å få en nedtur. Men sentralbankenes dilemma er valget mellom å risikere at inflasjonen løper løpsk med langsiktige konsekvenser eller å risikere å ta i for mye og dermed sende økonomien ut i en resesjon, sier Dørum.
– Kostnadene ved å la inflasjonen løpe løpsk er så store, at jeg tror sentralbankene vil risikere en markant oppbremsing for å hindre dette.
Kanskje motkonjunkturpolitikk
Dørum peker også på finanspolitikkens betydning.
– Vi vil få økte forsvarsutgifter og økte utgifter til å håndtere flyktningene og det er mulighet for en motkonjunkturpolitikk, tror sjeføkonomen.
– Både vi og de fleste andre forventer at en vekst over trend bremses til trendmessig vekst, og at dette vil understøttes av en ekspansiv finanspolitikk, understreker han.
– Men det er en risiko for at bildet kan bli mye svakere hvis inflasjonen fortsetter å øke og sentralbanene tvinges til å sette rentene mye opp for å respondere på det.
Dørum ser tegn til at noen av indikatorene på den økte inflasjonen avtar:
– I noen råvarepriser og fraktrater er det ikke lenger akselerasjon.
