Sikter mot milliardomsetning
De vil gjøre insekter til en stor industri, gjennom mat, dyrefôr og gjødsel. – Alle årene med investeringer resulterer nå i fabrikker og begynner endelig å komme i marsjfart, sier gründer Alexander Solstad Ringheim.

Oljekrise. Helvete. Bråstopp. På randen av konkurs. Når Simen Lieungh forteller om karrieren sin legger han ikke skjul på at motbakkene har vært mange. Siden midten av 80-tallet har han jobbet i oljebransjen og opplevd kraftige opp- og nedturer.
Nå beveger han seg derimot ut av det kjente territoriet, og skal lede Odfjell Technology. Det ferske selskapet som ble skilt ut fra Odfjell Drilling tidligere i år, og som ble børsnotert denne våren.
Tok Odfjell Technology på børs
Året er 1974. Odfjell Drilling blir startet, og fungerer som et privateid selskap helt frem til det går på børs i 2013.
– Faren til Helene Odfjell, som er hovedaksjonær, var veldig visjonær. Han har en berømt uttalelse fra 1969, fra før de fant olje på Ekofisk, hvor han sa at de helt garantert kom til å finne olje. Snart vil riggene ligge som perler på en snor langs kysten av Norge, skal han ha sagt. Det fikk han rett i, forteller Lieungh.
Simen Lieungh
Han er ikledd blå blazer. Matchende skjorte. Og et par sneakers, tilsynelatende helt nye med kritthvit såle.
Lieungh har 30 års erfaring fra olje- og gassbransjen. I sekken har han toppjobber fra både Kværner og Aker, og i over ti år har han vært adm. direktør i Odfjell Drilling. I år, nesten 50 år etter oppstarten av selskapet, ble Odfjell Technology skilt ut som et eget selskap. Lieungh kapret toppstillingen i det ferske selskapet.
– Odfjell Drilling er et selskap som har borerigger. For investorer er det forholdsvis enkelt å analysere og verdivurdere borerigger. Det er krevende å operere, men finansielt er det enklere. Og så har vi den andre siden av Odfjell, nemlig teknologisiden. Mange av investorene i Odfjell Drilling forstår seg ikke helt på det og har kanskje heller ikke interessen. Odfjell Technology består blant annet av brønntjenester, og så har vi begynt med havvind. De som investerer i rigg har ikke noe forhold til det Odfjell Technology holder på med. Det er to helt forskjellige markeder og prinsipper, utdyper Lieungh.
Fremover skal riggselskapet Odfjell Drilling fortsette driften av riggene deres i krevende klimaer og på dypt vann, mens Odfjell Technology skal bestå av bore- og brønntjenester – og nye, bærekraftige løsninger. Helt i slutten av mars ble selskapet børsnotert på hovedlisten til Oslo børs. I skrivende stund har selskapet en markedsverdi på over 800 millioner kroner. De opererer allerede i over 20 land og har i dag 1.800 ansatte, men er i gang med å ansette flere og snart skal de vokse til 2.000.
Vi var like nære å gå konkurs som de fleste andre
– Vi ønsker å bruke ny teknologi til å finne ut av hva som er vår neste etappe i Odfjell-kapittelet, selv om borerigg kommer til å holde på i mange år til. Vi må diversifisere og få til mer bærekraftige prosjekter, men vi kan ikke drive med den type utvikling innenfor et spesialisert boreriggselskap, forklarer toppsjefen.
I mars solgt Lieungh 104.590 aksjer i Odfjell Drilling, med en kurs på 23,8 kr til Odfjell Partners, som er nærstående til styreleder i Odfjell Drilling Helene Odfjell. Lieungh sto igjen med en opsjon på kjøp av opptil 960.000 aksjer i selskapet. Salget beløper seg til 2,49 millioner kroner.
Fullførte ikke økonomistudiene
Lieungh bor i Nittedal, like utenfor Oslo, der han selv vokste opp med familien. Faren var maskiningeniør og jobbet for skipsreder Anders Wilhelmsen. Lieungh gikk i farens fotspor og bestemte seg for å bli sivilingeniør i Trondheim.
– I tillegg har jeg tatt noen økonomistudier ved siden av. Det gjorde jeg tidlig på 90-tallet sammen med noen kolleger, på et universitet i USA. Vi skulle ta en MBA, men jeg bløffer ikke på CV-en. Jeg fikk aldri fullført masteren, jeg rakk det aldri. Det hadde sikkert ikke vært dumt å kunne mer økonomi, men jeg har mer enn nok greie på det jeg trenger, og jeg har sylskarpe folk rundt meg, forklarer han.
Lieungh er gift, og har to barn i slutten av tjueårene.
– Jeg har tett og god dialog med ungene og gir råd der jeg har noe å bidra med, slik jeg selv pleide å gjøre med min far. Før jeg gikk over til Odfjell spurte jeg gubben om hva han syntes. Han sa det var bra. At det var et veldig solid navn med et godt omdømme. Og det hadde han rett i, forteller Lieungh.
– Har du alltid rådført deg med familien rundt store avgjørelser?
– Ja, jeg hadde veldig mye dialog med fattern på sånt.
Har troen på havvindmøller
En av de nye satsingene til Odfjell Technology er selskapet Odfjell Oceanwind, som Odfjell kjøpte seg inn i for to år siden. De skal utvikle mobile havvindmøller og planen er at havvindmøllene skal kunne skape utslippsreduksjoner på opptil 70 prosent, sammenlignet med strømproduksjon fra gassturbiner eller dieselmotorer. Den siste emisjonen, fra februar, indikerer en verdsettelse av Odfjell Oceanwind i størrelsesordenen 250 millioner kroner etter penger.
Det er mye likt mellom den bransjen jeg kommer fra og havvind, for det handler om det maritime. Vi vet hva som må til for å ligge stabilt på sjøen.
– Det er mye likt mellom den bransjen jeg kommer fra og havvind, for det handler om det maritime. Vi vet hva som må til for å ligge stabilt på sjøen. Det er ingen andre som i dag har et produkt som kan operere i så tøffe forhold som det er i Nordsjøen. Der er det 25 meter bølger, vind og orkaner – og det bygger vi havvindmøller for. Designet er ferdig.
Opprinnelig var planen at Lieungh skulle fortsette å ta ansvar for riggene, etter utskillingen av det nyeste selskapet.
– Det var bare naturlig at jeg skulle ta meg av den delen, men etter hvert som ting har utviklet seg, og det er det fornybare som satses på, så vil jeg bruke erfaringen min til å skape og bygge noe nytt. Hvis jeg skal gjøre noe annet enn det jeg har gjort i alle år, så tenkte jeg dette måtte være det riktige. Folk spør meg hvorfor i all verden jeg gikk fra Odfjell Drilling til Odfjell Technology? Men det er folk som ikke kjenner meg så godt. Jeg forlater jo heller ikke riggsiden. Jeg sitter i styret som styreleder og skal bidra til videreutvikling av selskapet derfra. Spørsmålet reises med bakgrunn i at rigg oppfattes som mer prestisje, men jeg er ikke opptatt av prestisje lenger. Det er jeg ferdig med. For meg er det faktisk veldig deilig og spennende med noe nytt, forteller Lieungh.
– Hvor lenge er det til dere har havvindmøller ute i drift?
– Ambisjonen er at vi skal levere den første vindmøllen i slutten av 2024. Da må vi starte byggingen på nyåret, og ha en kontrakt. Det er mange finansielle instrumenter og ordninger i Norge for å få det til, men det det står på er oljeselskapenes villighet til å ta sjansen og gå det første skrittet. Vi er i dialog med veldig mange, men ingen har tatt det siste steget over terskelen, forklarer Lieungh.
– Er du redd andre skal ta igjen teknologien deres?
– Det er ikke noe vi er redd for, men vi vet jo at det kommer. Vi vet at flere andre aktører planlegger lignende konsepter.
– Er det plass til flere ulike aktører?
– Det er alltid lurt å være først ute. Men nøkkelen i denne bransjen er å ha tilgang på turbiner, og det er ikke så mange som leverer turbiner. Vi har sikret oss en opsjon på 30 turbiner fra Siemens. Hvis du ikke har turbiner, har du ingenting å tilby.
Startet karrieren som forsker
Da Lieungh startet på NTNU var planen å gå inn i oljebransjen etter studiene. Men veien dit skulle vise seg å være vanskeligere enn han hadde trodd.
– Olje og gass var planen min, men jeg ble uteksaminert i 1986. Året før ble studentene hentet ut til Aker og Kværner og disse andre store. Året etterpå, da jeg gikk ut, var det helt svart. Ikke mulig å få jobb. Det var den første oljekrisen i nyere tid. Alt gikk til helvete, forklarer Lieungh.
Det endte med at gutten i tjueårene fikk jobb som forsker, på Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller, rett utenfor Oslo.
– Jeg modellerte det strategene og offiserene sa, drev med stridsanalyse og kjørte simuleringer. Vi programmerte og analyserte scenarier med invasjon fra den gang Sovjetunionen. Vi lærte vel at vår evne til å holde ut i strid uten støtte fra NATO var heller begrenset, så gudskjelov at det ikke skjedde på ordentlig, forteller Lieungh.
Til slutt skulle han presentere resultatet av analysen for sjefene på Huseby.
– Vi skulle finne ut av hvilke våpen Norge skulle velge og jeg var jo bare en ung forsker. Jeg hadde en god sjef den gangen, men husker at jeg var meget, meget nervøs.
Han ble der i to år, før han fikk seg jobb i Kværner i 1988. Det var hans første steg inn i oljebransjen, hvor han skulle bli i flere tiår. Som 36-åring ble han spurt om å være konserndirektør i det fusjonerte Kværner Olje & Gass.
Det er mange finansielle instrumenter og ordninger i Norge for å få det til, men det det står på er oljeselskapenes villighet til å ta sjansen og gå det første skrittet.
– Plutselig var jeg sjef for over 600 mennesker. Slutten av 90-årene var krevende for Kværner med flere vanskelige prosjekter og finansielle utfordringer. Jeg tok over et kriseprosjekt og fikk orden på leveransen sammen med mitt gode team og tett samarbeid med Statoil den gangen. Da ble jeg faktisk grå i håret, i løpet av de årene der. Se på meg nå, utdyper Lieungh.
På begynnelsen av 2000-tallet gjennomførte Aker Maritime og Kværners olje- og gassvirksomhet en fusjon, der Lieungh fikk en rolle i konsernledelsen med ansvar for feltutvikling.
– Kværner kunne gå konkurs. Jeg husker jeg var i Canada på jobbreise fordi vi hadde et prosjekt der. Jeg skulle reise hjem, men da fikk jeg beskjed på flyplassen om at kredittkortet mitt var sperret. Sånn begynte det og etter hvert var det ingen som ville levere noe til oss. Ikke engang papir til printerne. Alt stoppet opp. Det var en forferdelig følelse. Det gikk rykter og kundene begynte å tvile på oss. Det var innmari guffent. Ingen vil ta i oss.
I 2007 tok Lieungh over som konsernsjef i Aker Solutions, den gang Aker Kværner.
Fra skiulykke til Sør-Korea
– En av mine store lidenskaper er hunder og jeg har hatt flere fuglehunder til jaktbruk. Favoritten er engelsk setter. En engelsk setter under jakt kan oppleves som klin gæren, med høy intensitet og energi, sier Lieungh.
Vi går tilbake til en vinterdag for fire år siden. Simen Lieungh hadde tatt med familiens engelske setter på jakttrening i fjellet. Han var på ski, hunden gikk i line foran.
– Jeg har hatt flere situasjoner i stor fart og gått skikkelig på trynet. Dette var et slikt uhell. Det medførte røkte sener i skulderen.
Dagen etter skulle han reise til Sør-Korea for å lande en avtale. På den tiden hadde han omtrent 170 reisedøgn i året. Han fløy frem og tilbake over hele verden, til blant annet Kina, USA og Brasil.
– Ulykken endte med armen i fatle og jeg flydde ned til Sør-Korea med en kollega. Vi signerte en kontrakt og så var det hjem igjen til Norge. Da måtte jeg operere skulderen og armen lå bundet til kroppen i 12 uker. Jeg holdt på å bli gæren. Jeg hater å si det, men jeg har faktisk blitt mer pinglete og mer engstelig for å falle etter slike erfaringer, forteller Lieungh.
Opplevde oljekrisen i 2015
For 12 år siden forlot Lieungh Aker til fordel for Odfjell Drilling.
– Det har jo vært kriser mesteparten av tiden, men jeg mener selskapet er blitt sterkere og mer robust. Vi har fått ned gjeldsgraden kraftig og har investert i tre nye borerigger i min tid, og vi har tilgang på tre til som vi nå skal prøve å få ombord.
Tre år etter Lieunghs ankomst gikk selskapet på børs. Og så kom enda en ny dupp for oljebransjen.
– Den gangen var himmelen blå, og alt var fryd og gammen. Men så kom 2014 og 2015, og da var det plutselig et blodbad. Det var grusomt, og det var den verste krisen i olje- og gasshistorien. På kort tid gikk vi fra dagrater på nesten 600.000 dollar per dag til 300.000. De fleste riggene ble lagt i opplag, men vi greide å holde hele flåten i gang og oppfylte dermed alle våre økonomiske forpliktelser. I Norge var det 50.000 mennesker som mistet jobbene sine. Vi sa opp over 50 prosent og gikk fra 4000 til 2000 ansatte på et år. Det var vondt. Og vi var like nære å gå konkurs som de fleste andre. Jeg var ekstremt stresset, men vi greide å vinne noen viktige kontrakter. Hadde vi ikke tatt de, så hadde vi gått konkurs vi og. I slike situasjoner står en mer alene, og det er ikke mange å dele dine innerste bekymringer med. Naturlig nok for ikke å skape mer uro enn nødvendig. Da var det godt å ha bikkje, forklarer Lieungh.
Det har jo vært kriser mesteparten av tiden, men jeg mener selskapet er blitt sterkere og mer robust.
– Snakker du faktisk til hunden din?
– Jaja, jeg går og prater med henne i skauen og fjellet, og må bare håpe at ingen hører meg. Jeg sa til Helene Odfjell på fleip en gang at hunden min vet mer om Odfjell enn det hun gjør. Jeg får alltid gode svar, sier han og ler.
62-åringen forteller at planene om å skille ut den ene delen av selskapet egentlig startet tilbake i 2018.
– Men så smalt det senere med pandemien og det ga helt bråstopp. I 2015 hadde vi for høy gjeld og i 2019 hadde vi mindre gjeld, men fremdeles gjeld. Men vi kom oss gjennom. Nå er vi i god balanse. Mange andre riggselskaper har gått konkurs. Mange banker ønsker ikke lenger å finansiere våre behov, uansett hvor sikre de er, så det har vært og er krevende.
– Hvor lenge kan Odfjell Drilling eksistere?
– Så lenge det produseres olje og gass, og det tror jeg varer i mange, mange år til. En dag er det slutt, men det er 30 år til i hvert fall. Men driften blir nok annerledes fremover. Det kommer til å bli andre former for prosesser i leting og produksjon. Riggene kommer til å endre seg de og, men per i dag bygger ingen nytt. Det er ikke marked for det.
– Og hvor er Odfjell Technology om 10 år?
– Da driver nok Odfjell Technology fremdeles innenfor brønntjenester. Vi er nok også aktive innenfor boring. Men vi har forhåpentligvis også en mye bredere portefølje innenfor fornybare prosjekter. Da er vi veldig tunge innenfor havvind, og så håper jeg vi kan komme i mål med vannrensing og hydrogenproduksjon. Cashflowen vår nå er innenfor boretjenester. Det er ikke noe penger i havvind før om mange år. Derfor trenger vi boretjenestene en god stund ennå. Akkurat nå er det det viktigste vi har, og det må vi kaste kull på. Og så utvikler vi det andre i tillegg. Målet er jo at havvind og andre ting skal ta over etter hvert aktivitetsmessig. Kanskje om ti år, utdyper Lieungh.



