En mann ikledd hvit, lang laboratoriumsfrakk tar på seg tynne plasthansker før han stikker hendene ned i en grå plastdunk fylt med hundrevis av hvite larver. Larvene ligger tett i tett, og spiser på noen gamle skolebrød og bananer.
– Disse lever i ti dager. De spiser og spiser, og jobben deres er å bli størst mulig, sier David Tehrani, prosjektleder for insekter hos Pronofa.
Fluer og larver kan bli en stor industri i årene fremover, skal vi tro aktørene i bransjen.
Et utvalg selskaper som driver med insekter
Invertapro: Startet opp i Voss i 2016, og har de siste årene bygget et pilotanlegg. Nå skal de utvide til en fabrikk i fullskala, for å produsere blant annet dyrefôr og gjødsel.
Pronofa: Selskapet ble skilt ut av Fredrikstad-selskapet Denofa i januar 2021. Er i gang med bygging av en pilotfabrikk, og sikter mot milliardomsetning i 2026.
Ynsect: Et av de ledende aktørene i Frankrike. Siden starten i 2011 har selskapet hentet 200 millioner dollar. Enn så lenge har de signert kontrakter som handler om produksjonen av gjødsel og dyrefôr laget på insekter. Ynsect har en målsetting om å bygge 15 fabrikker rundt omkring i verden i løpet av de neste ti årene, inkludert i Nord-Amerika.
InnovaFeed: Selskapet er opprinnelig fransk, og inngikk nylig et strategisk samarbeid med den amerikanske landbruksgiganten Cargill.
Entocycle: Det er et av de største selskapene i Storbritannia som satser på insekter. De utvikler proteiner til dyrefôr.
Protix: Det nederlandske selskapet har hentet mange millioner i vekstkapital.
AgriProtein: Det startet som en Sørafrikansk oppstartsbedrift som fokuserer på å bruke insekter i dyrefôr. I dag har de hovedkontor i England, og kontorer i California, Singapore, Bangalore, Hong Kong og London.
Enterra Feed: Selskapet kommer fra Canada, og har blitt verdsatt til over 100 millioner dollar.
EnviroFlight: Det amerikanske selskapet åpnet sitt første insektsanlegg i Kentucky i slutten av 2018, og har fått landbruksselskapet Darling Ingredients på eiersiden.
FlyingSpArk: Selskapet er børsnotert i Tel Aviv og produserer et proteinpulver laget av larver. Nå sikter de mot en fabrikk i Thailand.
Det er lenge siden FN foreslo at vi skal spise insekter i stedet for kjøtt, fordi de inneholder mye protein og trenger seks ganger så lite vann, areal og fôr i forhold til produksjon av storfe. Men folk står ikke i kø for å legge fluer og larver på middagstallerkenen.
Det vil en haug med selskaper gjøre noe med, og den siste tiden har det skjedd noe. Selskapene er i gang med produksjonen, har fått kjente investorer på eiersiden og har signert millionavtaler.
Har fått Hagen og Reitan på eiersiden
På et industriområde i Gamle Fredrikstad har selskapet Pronofa lokalene sine. I andre etasje ligger laboratoriet og forsknings- og utviklingssenteret hvor Tehrani jobber med larvene sine. Og i etasjen over sitter Hans Petter Olsen, adm. direktør i Pronofa, med utsikt over Fredrikstad.
Pronofa bruker insekter til å utvikle gjødsel, dyrefôr, mat og chitin – et stoff som brukes i farmasøytiske produkter. De jobber hovedsakelig med sorte soldatfluer og melbiller, i tillegg til utviklingen av protein fra tunikater, et bløtdyr som dyrkes i havplantasjer.
– Dette kommer aldri til å erstatte de vanlige næringsmidlene. Jordbruk og havbruk kommer til å være her i overskuelig fremtid, men dette vil bli et viktig tillegg. Vi vil fortsatt være avhengige av de tradisjonelle måtene å produsere mat, sier Olsen.
– Vi snakker om en omsetning på nesten et par milliarder i 2026Hans Petter Olsen i Pronofa
– Men er folk flest klare for dette?
– Jeg kommer ikke til å spise et uprosessert insekt. Men jeg tror kanskje barna mine gjør det. Og så er det vi lager her prosesserte produkter. Du kan ikke se at det er insekter. Det kommer som et pulver eller en olje. Jeg er ikke redd for om det skal være etterspørsel. Den risikoen vi har tatt er at vi skal få dette til i industriell skala med økonomisk bærekraft.
For et drøyt år siden ble selskapet skilt ut som et eget selskap fra industriselskapet Denofa, som også produserer næringsmidler til fôr-og matindustrien, men fra tradisjonelle vegetabilske råvarer. Olsen er adm. direktør i Denofa i tillegg til insektsselskapet.
– Fordi Denofa ligger som et fundament står Pronofa veldig sterkt. Pronofa har tilgang til industriell kompetanse, infrastruktur, laboratorium, mattrygghetsprogrammer og ikke minst kunder. Det er ting som et nystartet selskap kanskje vil slite med, men for vår del er det løst ved oppstart.
– Hvorfor landet dere på å skille det ut som et eget selskap?
– Vi kan jobbe raskere. I tillegg får vi med oss mange viktige og kapitalsterke investorer, som Reitan Kapital og Canica. Sistnevnte har vært med siden starten. Og så er det selvfølgelig risikoreduserende for Denofa. Dette er et prosjekt som krever både kapital og som har litt høyere risiko enn vanlige investeringer.
Tror på milliardomsetning
I fjor kjøpte Pronofa opp de norske insektsprodusentene Flying Feed og Ecoprot, som utvikler produkter laget på insekter. Ecoprot holder til i Nord-Norge. Pronofa har også planer om børsnotering på Euronext Growth i løpet av 2022, eller senest i første halvår 2023.
– David var det første oppkjøpet vårt, sier Olsen.
– Jeg er kjøpt og betalt, svarer Tehrani og ler.
Utenfor glassvinduene i tredje etasje kan vi se flere mursteinsbygg og fabrikklokaler som tilhører Denofa. Og etter hvert kan man kanskje se en egen fabrikk tilhørende datterselskapet Pronofa. Per i dag er Pronofa i gang med å bygge en pilotfabrikk et stykke unna, som skal stå klar til sommeren. Og i vår skal de starte opp med industriell produksjon hos Ecoprot i Nord-Norge.
– Til sommeren skal vi produsere flere tusen tonn årlig der oppe. Og de erfaringene vi gjør der kommer til å legge grunnlaget for fabrikken vi skal etablere her i Sør-Norge. Det havner sannsynligvis på industriområdet her nede. Da snakker vi om et anlegg på omtrent 14.000 kvadratmeter, som skal være i full drift i 2025. Vi er i design- og tegnefasen nå.
– Hvor mye kan dere omsette for etter hvert?
– Vi snakker om en omsetning på nesten et par milliarder i 2026. Da produserer vi 80.000 tonn insektslarver, og 50.000 tonn med proteinmel fra de marine bløtdyrene totalt.
– Når kan selskapet bli lønnsomt da?
– I utgangspunktet må du gjøre dette i stor skala, og jeg håper vi kan få en positiv kontantstrøm ganske tidlig. Det er tre pilarer i bærekraft, nemlig økonomi, sosiale forhold og klima. Du må ha alle på plass, og det inkluderer økonomien. Vi i Pronofa er ydmyke med tanke på utfordringen og det er store verdier vi forvalter på vegne av aksjonærene, så dette skal gjøres riktig.
Nylig gjennomførte selskapet den tredje emisjonen på under et år. I den ferske emisjonen hentet Pronofa 150 millioner kroner i egenkapital som skal gå til videreutvikling av selskapet. Reitan Kapital gikk inn med 42 millioner kroner i emisjonen, eier dermed ti prosent og blir strategisk eier i selskapet. Denofa gikk selv inn med 46,5 millioner kroner og opprettholdt sin eierandel på 31 prosent. På eiersiden har selskapet i tillegg Bjørge Gretland, Erik Bøhler og Haakon Sæter.
– Nå er vi i et samarbeid med en av verdens største aktører, Ynsect.
Det franske selskapet Ynsect har signert kontrakter som handler om produksjonen av gjødsel og dyrefôr laget på insekter. Selskapet har en målsetting om å bygge 15 fabrikker rundt omkring i verden i løpet av de neste ti årene, inkludert i Nord-Amerika.
– Sammen med Ynsect gjennomfører vi en mulighetsstudie for å se potensialet for en stor melbilleproduksjon. Dette produktet har et stort potensial rettet mot næringsmiddelindustrien til mat for mennesker.
Fra pilotanlegg til fabrikk i fullskala
AgriProtein, Protix og InnovaFeed er noen av de utenlandske konkurrentene som går samme vei som Pronofa. AgriProtein startet opp i Sør-Afrika, men har i dag hovedkontor i England. De har også kontorer i California, Singapore, Bangalore, Hong Kong og London. I tillegg har vi det norske selskapet Invertapro, som holder til på Voss. Gründer Alexander Solstad Ringheim startet selskapet i 2016, etter å ha sett hvordan Sør-Afrika brukte insekter i landbruket.
– Det har eksplodert de siste fem åreneAlexander Solstad Ringheim
– Tilbake i Norge var det et ganske tradisjonelt grunderliv, hvor jeg måtte bo hjemme og hadde null lønn i nesten to år. Det var ikke enkelt å drive med dette i 2016. Det var en del snakk, men lite realisering med tanke på investeringer i sirkulærøkonomiske konsept. Bankene var ikke interessert i dette, men det har eksplodert de siste fem årene. Først nå i 2022 føler jeg at det er et fungerende triangel mellom gründere, industri og det finansielle, forklarer Solstad Ringheim.
Fra før har Invertapro avfallsselskapet BIR på eiersiden, i tillegg til blant annet Fana Sparebank. Og nå har selskapet fått en ny, industriell partner. I januar kom NorgesGruppen inn på eiersiden av selskapet. De går inn med åtte millioner i fersk aksjekapital i selskapet, som gir dagligvarekjempen 9,8 prosent eierandel. Transaksjonen verdsetter Invertapro til 90 millioner kroner post-money.
– Vi er veldig glade for at de har kommet inn på eiersiden. Dette er et kjempebra steg i rett retning.
Invertapro ble drevet fra en kjeller de første årene, men de siste tre årene har selskapet bygget en pilotfabrikk på 1.000 kvadratmeter. Anlegget har roboter og maskiner som fôrer og sorterer larvene. Teknologien de bruker er en kombinasjon av utstyr de har utviklet selv, og sammen med andre.
– Fra i fjor høst har vi hatt et system her på fabrikken som fungerte med 100 prosent kapasitet. Vi har nesten brukt all kapital vi har hatt, over 20 millioner på systemet i tillegg til et samlet budsjett sammen med flere partnere på totalt 110 millioner, på forskning og utvikling. Det har hovedsakelig gått til ingeniører og biologer de siste fem årene, forteller gründeren.
Nå er planen å bygge en fabrikk i fullskala på 4.000 kvadratmeter, og deretter vil de utvide til en fabrikk på 8.000 kvadratmeter.
– Vi har allerede mellom 60 og 70 millioner larver på pilotanlegget til enhver tid, og har holdt uavbrutt produksjon siden 2017. Og vi føler oss trygge til å ekspandere. I teorien kan vi mangedoble produksjonen, og vi kunne hatt 70 milliarder larver, men samtidig er det utfordrende å skalere opp. Det å drive med kombinasjonen av maskiner og biologi gir en helt annen dynamikk. Det er fint å sitte med en PowerPoint å vise hvordan man skal vokse, men i praksis er det komplisert. Man må for eksempel passe på hygienen til larvene og passe på at hver larve har nok luft. Det er mye å tenke på, utdyper Solstad Ringheim.
Vil produsere 50.000 tonn insekter
I likhet med Pronofa satser Solstad Ringheim og resten av teamet på å bruke insekter til mat, dyrefôr og gjødsel.
– Insektene er veldig effektive til å konvertere organisk avfall til høyverdig protein. De er lokalprodusert og kjøres på sirkulære prinsipp. Det er sunt å spise, og utnytter samtidig de ressursene vi ikke får utnyttet i Norge i dag, som matsvinn, sier Solstad Ringheim.
– Nå er vi i et samarbeid med en av verdens største aktører, YnsectHans Petter Olsen i Pronofa
– Er det et marked for denne enda?
– Enn så lenge har mye kapital i bransjen gått til utvikling og lite til reell produksjon. Utifra det vi ser, er det mye som fortsatt skal gjøres for at insektsindustrien skal modnes. Men jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal fungere. Og jeg tror at den investerte kapitalen snart vil snu til ren volumøkning.
– Hva slags kunder sikter dere mot?
– Vi er først og fremst registrert som et fôrselskap, så det er visjonen. Vi tenker bedriften innenfor oppdrettsnæringen og fjørfe. Det er de to delene vi er mest egnet for nå. Men våre første produkter var faktisk matprodukter. Vi hiver ut produktene for å få respons og tilpasser produktene etter hva vi ser i markedet. I tredje kvartal 2022 lanserer vi det første norskproduserte hundefôret med insekt, som vil være et resultat av et langvarig samarbeid med Felleskjøpet, forteller Solstad Ringheim.
Han er positiv til konkurransen i bransjen.
– Ved å fekte og sloss før vi når startstreken, er det en sjanse for at vi ikke når den. Og det skaper jo mer legitimitet med flere aktører på banen. Da er det ikke bare noen galninger på Voss med larver. Når vi får flere viktige aktører til å dra i samme retning, kan vi få en eksponentiell økning i stedet for at det tar 10-15 år å komme seg på markedet, utdyper Solstad Ringheim.
Målet til Invertapro er å produsere minimum 50.000 tonn insekter i året, innen 2028.
– Alle årene med investeringer resulterer nå i fabrikker, og vi begynner endelig å komme i marsjfart. I Europa er det omtrent 100 produsenter allerede, og det har vært investert syv milliarder kroner de siste fem årene. Det har tatt helt av.
I 2020 omsatte selskapet for 4,8 millioner kroner, og hadde et underskudd på 190.000 kroner.
– Enn så lenge har mye kapital i bransjen gått til utvikling og lite til reell produksjonAlexander Solstad Ringheim
– Hvor mye skal dere omsette for i 2028?
– Basert på våre tidslinjer, milepæloppnåelse og ekspansjonsplan forventer vi en omsetning på omlag 650 millioner kroner innen 2028. Ting vil gå fort i svingene etter at første fabrikk er validert.
– Når kan dere bli lønnsomme?
– Fabrikken som vi planlegger å bygge i 2023 ser vi for oss er i 100 prosent drift og lønnsom innen 2024. Så snart vi kan vise til praktisk lønnsomhet i den første fabrikken, satser vi på en voldsom ekspansjon, sier Solstad Ringheim.
