ESB-frykt for å vente for lenge

Referatet fra ESBs forrige rentemøte viser at stadig flere frykter at ESB er for sent ute med å stramme inn, mener sjeføkonom Kjersti Haugland.

Publisert 19. mai 2022 17:29
Article lead
Åpning: ESB-sjef Christine Lagarde er blant dem som fortsatt holder døren åpen for å vente med renteheving til september, men hun møter stadig sterkere motstand internt. Foto: Bloomberg

– Vår prognose er at ESB starter med rentehevinger i september, men vi vurderer å endre prognosen til juli, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Torsdag ble referatet fra ESBs rentemøte i april offentliggjort, og det viser tydelig at stadig flere representanter frykter at ESB er for sent ute med å stramme inn.

– Det har vært tendensen en stund, og de som ivrer for å få renten raskere opp er redde for konsekvensene ved ikke å gjøre det. Det er flere som er redde for å havne i samme felle som Fed ved å undervurdere inflasjonspresset, sier Haugland.

Nedkjøling av økonomien

Grunnen til at Haugland og DNB Markets fortsatt tror at rentehevingen først kommer i september er troen på at eurosonen er på vei inn i en klar oppbremsing.

– Vi venter spent på PMI-tallene neste uke, og hvis ikke de viser nedgang i tjenestesektoren, så virker det som forbrukerne holder koken ganske bra. I så fall vurderer vi å endre prognosen til juli.

Teller på knappene: Nå tror Kjersti Haugland at ESB venter med rentehevingen til september, men hun medgir at sannsynligheten for en juli-heving har økt. Foto: NTB

Ved en renteheving i juli, når ESBs innskuddsrente 0 prosent i september.

– Og vi tror de vil heve til de når 1,5 prosent.

ESB-representantene viser i referatet til at lønnsveksten fortsatt er veldig lav, men flere representanter viser også til at når lønnsveksten først stiger, så er det nesten for sent å hindre at langsiktige inflasjonsforventninger stiger.

– Virkelig så spesiell?

– Spørsmålet mange stiller seg er om eurosonen virkelig er så spesiell at de trygt kan sitte stille. Det er flere gode argumenter for dette, som at eurosonen ikke har hatt samme voldsomme pengeinnsprøytning som USA hadde og at eurosonen har et negativt drag fra Ukraina-krigen gjennom gassprisene. Kanskje er det også en frykteffekt på grunn av nærheten til krigen, noe som gir fallende forbrukertillit, sier Haugland.

Hun er likevel ikke i tvil om at ESB må agere på risikoen.

– De kan ikke bare sette renten ut fra hva de tror mest på, men må også ta hensyn til usikkerheten.

– Likevel viser referatet en slags enighet om å vente til juni-møtet før de bestemmer noe som helst?

– Ja, fordi de ønsker å beholde muligheten til å gjøre det som er riktig, uten nå å gi for klare føringer på om det betyr juli eller september.

Inflasjon avgjør

– Før rentemøtet i juni kommer en ny runde inflasjonstall. Hvordan vil de spille inn?

– Hvis inflasjonen fortsetter å overgå ESBs estimater, så bli det heving i juli, slår Haugland fast.

– Selv om realøkonomien skulle bli bånn i bøtta samtidig, kan ikke det veie opp for inflasjonen, hvis den stiger videre.

ESB har lenge signalisert at nettokjøpene under de ulike støtteprogrammene må avsluttes før renten kan bli satt opp. Under aprilmøtet tok flere representanter til orde for å avslutte APP-kjøpene så raskt som mulig, mens flertallet fortsatt står ved signalene om at nettokjøpene først avsluttes i tredje kvartal. Samtidig understreker ESB nå at det heller er snakk om tidlig i tredje kvartal, les; juli, enn sent i kvartalet.