– Vi kommer ikke utenom en periode hvor økonomien kjøles ubehagelig mye ned. Det blir en resesjon i USA, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
– Kredittspreadene stiger, eiendomsprisene faller og vi har aldri hatt en resesjon i USA uten at Oslo Børs har falt med 40-65 prosent, så hvorfor skulle vi unngå det denne gangen?
Andreassen mener det ikke finnes noen løsning på det underliggende inflasjonsproblemet i USA som ikke også må gi klart høyere arbeidsledighet.
– Må i resesjon
Fed-sjef Jerome Powell har flere ganger erklært at antallet ubesatte stillinger må ned fra 7 til 3,5 prosent, og at det skal skje uten at ledigheten øker.
– Normalt vil en nedgang i andelen ledige stillinger med 1 prosentpoeng gi 2 prosentpoeng økning i arbeidsledighetsraten, sier Andreassen.
– Jeg tror at tallet på ledige stillinger vil synke raskt, men da vil også ledigheten øke med dobbelt så mye. For å få ned presset i arbeidsmarkedet tilstrekkelig vil USA måtte havne i en resesjon, eller i hvert fall i noe som er langt unna en myk landing.
Amerikansk 30-årig statsrente, som er den vanligste boliglånsrenten i USA, har steget fra 3,5 til 5,5 prosent bare siden nyttår.
– Det blir som om Norges Bank fra nyttår hadde hevet styringsrenten med 50 basispunkter hver måned. I stedet prøver de å heve renten med en kvarting hvert kvartal. Det betyr at arbeidsmarkedet i USA skal mye ned.
Andreassen viser også til hvordan CFO-indeksen viser hvordan bedriftslederne er i ferd med å bli mer forsiktige.
Inflasjonen litt ned
Det var allerede klart at amerikansk inflasjon, målt ved konsumprisindeksen, sank litt fra mars til april. Fredag kom også inflasjonsmålet som Fed følger tettest med på, kjerne-PCE, og det var ventet en nedgang fra 5,2 til 4,9 prosent. Det ble også utfallet.
Også mange av de andre indikatorene på globalt prispress har passert toppen i det siste. Gassprisene i Europa er ned 15-20 prosent fra toppen rundt invasjonen av Ukraina, fraktratene for containere har falt omtrent like mye fra toppen i fjor høst. Fredag ble det også kjent at ammoniakprisene i USA har falt hele 30 prosent den siste uken. For tiden er til og med strømprisene i Sør-Norge de laveste på ett år.
– Det er ikke slike kostnader som er problemet. Problemet er at lønnsveksten i USA har akselerert på en måte som vi ikke har sett siden 1970-tallet, sier Andreassen.
Mindre bidrag fra råvarer
Andreassen er likevel enig i at mange internasjonale kostnadskomponenter ser ut til å ha blåst fra seg.
– Metallprisene er ned rundt 20 prosent fra toppen. Vi ser at råvareprisene har toppet ut, og bidraget til inflasjonen er bak oss, med et unntak for oljeprisen, sier han.
– Men selv om disse prisene har vært brysomme, er det ikke de som er problemet, sier Andreassen, og viser til det ekstremt stramme amerikanske arbeidsmarkedet, der lønnsveksten på kort tid er fordoblet til nesten 6 prosent.
– Når lønnsveksten de foregående ti årene har gitt omtrent 2 prosent inflasjon, så tilsier lønnsveksten nå en inflasjon på i hvert fall 4 prosent, og det er forutsatt at bedriftene kutter i sine marginer. Med dagens arbeidsmarked i USA blir det helt umulig å få 2 prosent inflasjon over tid.
Lettelse i markedene
De siste par dagene har amerikanske børser steget klart, og mye på grunn av referatet fra Feds nylige rentemøte. Der ble det slått fast temmelig klart at det kommer et par rentehevinger med 50 basispunkter av gangen på rappen, noe som ikke burde gi børsopptur.
Markedet ser imidlertid ut til å ha festet seg ved at «mange» av medlemmene av Federal Open Market Committee tar til orde for å ta en tenkepause «senere i år» for å vurdere effekten av den raske renteoppgangen til nå. Dette fikk markedets prising av renteoppgangen noe ned. I markedet prises det nå inn en amerikansk rente på rundt 2,6 prosent ved nyttår og på 2,96 prosent om tolv måneder. Dette er ned 13 basispunkter på kort tid.
Etter inflasjonstallene fredag åpnet amerikanske børser opp, og særlig den rentefølsomme Nasdaq-indeksen tok skikkelig av, med en oppgang på hele 3,33 prosent.
