sasno
– Det er helt essensielt å hente inn frisk kapital og å gjøre SAS konkurransedyktig, sier konsernsjef Anko Van der Werff.
Han snakker med Finansavisen kort tid etter at Sveriges næringsminister Karl-Petter Thorwaldsson har gjort det klart at det ikke kommer mer penger fra den svenske staten for å redde SAS.
Det han derimot vil si ja til er en full konvertering av all gjelden SAS har til Sverige. Dermed ligger Sverige nå an til å få sin eierandel på 21,8 prosent redusert fremover, som statsråden også pekte på er i tråd med mandatet Riksdagen har gitt regjeringen siden 2010.
– Dette viser hvor viktig det er å få gjennomført «SAS Forward»-planen i sin helhet, sier Van der Werff som er glad for at svenskene er med på gjeldskonvertering.
Dette betyr at SAS så langt har sikret seg offentlig støtte for å konvertere 4 av de rundt 20 milliardene i gjeld som selskapet mener de må få omgjort til aksjer. Samtidig gjenstår fortsatt 9,5 av de 9,5 milliardene som selskapet mener de trenger i frisk kapital.
Disse målene ble presentert i forrige uke som en del av den større redningsplanen SAS Forward, planen som ledelsen første gang introduserte i februar. Den inkluderer også et innsparingsmål på 7,5 milliarder årlig.
SAS hadde per april 7,5 milliarder i hybridgjeld og 40,5 milliarder i rentebærende forpliktelser. Leasingforpliktelsene står for 18 av de 40,5 milliardene, ifølge regnskapet.
Åpner for «skandinavisk Chapter 11»
Med uttalelsene sine spiller Sverige nå ballen over til Danmark, kreditorer, fagforeninger og leasingselskaper.
SAS-sjefen påpeker at fremdriften i samtalene om planene så langt har vært for liten. Han understreker også gjentatte ganger at alle involverte parter må bidra for at SAS skal klare seg.
Han sier at SAS må fokusere på hva som er best for kundene, at man ikke må la seg lure til å tro at det finnes en «magisk løsning» som kan redde SAS og at ting ikke kan fortsette som før.
– Jeg håper vi kan gjøre dette på en frivillig basis, sier Van der Werff.
– Er en skandinavisk «Chapter 11»-prosess gjennom en rekonstruksjon aktuelt hvis dere ikke får til en frivillig avtale med kreditorer, tillitsvalgte og andre aktører?
– Vi har vært klare på at hvis dette ikke går må vi vurdere ulike rettslige alternativer, rett og slett fordi vi må bli konkurransedyktige, sier Van der Werff.
Det svenske flyselskapet Bra til Per G. Braathen ble under coronapandemien restrukturert gjennom en svensk konkursbeskyttelse – kalt rekonstruksjon. Det samme ble Norwegian, men de kjørte en prosess i Norge og Irland – gjennom en norsk rekonstruksjon og et irsk examinership.
– Vet ikke om folk virkelig forstår
SAS gjennomførte i 2020 en restrukturering der man fikk inn om lag 12 milliarder svenske kroner i frisk kapital og styrket balansen med 14 milliarder. Det reddet SAS fra økonomisk kollaps i det første pandemiåret, men klarte heller ikke å sørge for at SAS kvittet seg med noe særlig gjeld.
Selv om selskapet avsluttet april med 8,5 milliarder kroner i kontanter, så må selskapet finne en løsning for å håndtere de store gjeldsforpliktelsene – i møte med Norwegian, Flyr og andre flyselskaper som enten har vært gjennom store restruktureringer eller som ikke har nevneverdig gjeld.
– Hva er det neste som skjer nå, venter dere på en avklaring fra den danske staten?
– Vi har selvfølgelig diskusjoner med Danmark og jeg vil beskrive de som åpne og konstruktive. Innholdet i de samtalene er naturligvis konfidensielle og vi kan heller ikke kommentere på hva eierne våre ønsker å gjøre med sine eierposter, sier Van der Werff.
– Er det dialog med Danmark eller andre potensielle investorer om å stille med kapital nå som Sverige takker nei til nye bidrag?
– Vi er i kontakt med ulike aktører og det virker å være interesse, men den er bare der hvis vi klarer å stille med et konkurransedyktig selskap. Jeg vet ikke om folk virkelig forstår dette og at alle må delta i byrdefordelingen, sier Van der Werff.
Vil ha færre store fly
I tillegg til å kvitte seg med noe av byrden fra lån og hybridgjeld, så vil SAS-sjefen også slanke flåten.
– Vi har for mange langdistansefly, sier Van der Werff og fortsetter:
– Vi vil måtte restrukturere den flåten og de tilhørende leasingkontraktene. Vi har betalt på disse flyene i to år med pandemi og kan ikke fortsette med dagens struktur, sier han.
Han peker på langdistanseflåten og at SAS har for mange slike store Airbus-fly i dagens situasjon. SAS var like før coronapandemien i ferd med å fase inn sine splitter nye A350-fly som skulle erstatte de gamle A340-flyene og supplere A330-flåten på langdistanse.
Selskapet har i dag en flåte på 14 A330 og A350, samt ordrer på to A350 til.
Selv om markedet til USA har åpnet opp og SAS akkurat har lansert en ny rute til Toronto, så ligger det asiatiske markedet så å si brakk etter at Russland stengte luftrommet for vestlige fly som et svar på Ukraina-sanksjonene.
Smitteverntiltak i Kina og russisk flynekt har gjort veien ut av corona mer krevende for Finnair, SAS og andre som har benyttet seg av den raske Sibir-korridoren til Nordøst-Asia.
– Er det aktuelt å nedskalere kortdistanseflåten for å lette balansen også?
– Det er nok justeringer som må gjøres, men tyngden og hovedprioriteten ligger i langdistanse, sier Van der Werff.
– Hvor medgjørlige er leasingselskapene på å lage en avtale nå, markedet for fly er jo bedre nå selv om det asiatiske markedet ligger etter?
– Det er et spørsmål som leasingselskapene kan svare på, sier Van der Werff.
