I 2021 sank dollarens andel av globale valutareserver for første gang i nyere tid under 60 prosent. Ifølge en IMF-studie landet amerikanske dollar på 59 prosent, etter to tiår med nær uavbrutt glideflukt.
Dette er fortsatt en langt høyere andel enn amerikansk økonomi isolert sett tilsier, understreker IMF. USA står for 17-18 prosent av globalt BNP målt ved kjøpekraftpariteter, og for drøyt 25 prosent, målt ved markedsverdi.
Valutaandeler i globale valutareserver
| Andel av globale valutareserver 1999 | Andel av globale valutareserver 2021 |
|
| US Dollar | 71 | 59 |
| Euro | 18 | 21 |
| Yen | 6 | 6 |
| Pund | 3 | 5 |
| «Nye» reservevalutaer | 2 | 10 |
Prosentandeler, avrundet. Kilde: IMF |
Dollarens synkende anvendelse som reservevaluta skjer ikke bare gradvis og jevnt. Den israelske sentralbanken varslet nylig at 200 milliarder dollar av landets reserver nå skal vris i retning av australske og kanadiske dollar, renminbi og yen.
De «nye» kommer
Litt av dollarens plass er overtatt av euro. I 1999 sto euro for 18 prosent av reservene. Dette steg til nesten 30 prosent rundt 2010, men andelen har så sunket til 21 prosent.
Yen og britiske pund har holdt seg omtrent stabile de siste 20 årene.
De «nye» reservevalutaene
| Kinesiske renminbi | 25 |
| Kanadiske dollar | 23 |
| Australske dollar | 10 |
| Koreanske won | 8 |
| Svenske kroner | 6 |
| Singapore dollar | 6 |
| Norske kroner | 5 |
| Danske kroner | 4 |
| Sveitsiske franc | 2 |
| New zealandske dollar | 1 |
| Hong Kong-dollar | 1 |
Prosentandel av globale valutareserver, 2020. Kilde: IMF |
Dermed har andre valutaer overtatt litt av dollarens rolle. Den største blant disse er kinesiske renminbi. I tillegg kommer blant annet australske og kanadiske dollar og sveitserfranc, og det er særlig disse relativt små reservevalutaene som har økt de siste årene.
IMF slo nylig fast i en rapport at renminbi bare har overtatt omtrent en fjerdedel av dollarens tapte posisjon.
Grunnen til denne beskjedne renminbi-veksten er særlig Kinas strenge kapitalregler. Renminbi-andelen er dessuten kunstig høy ved at Russland alene sitter på en tredjedel av verdens renminbi-reserver.
Jakter avkastning
IMF peker derfor på fremveksten for valutaer som tradisjonelt ikke har vært særlig fremtredende som reservevalutaer, blant annet svenske kroner, koreanske won og australske og kanadiske dollar, som altså har overtatt tre fjerdedeler av dollarens tapte posisjon.
Grunnen til at disse mindre valutaene har fått økt sin rolle er blant annet kombinasjonen av høy avkastning med relativt liten volatilitet, skriver IMF.
«I takt med at avkastningen på statsobligasjoner utstedt av regjeringene i De Fire Store (dollar, euro, pund og yen, red. anm.) har sunket mot null, har sentralbankledere økt jakten på alternativer med høyere avkastning», skriver IMF i rapporten «The Stealth Erosion of Dollar Dominance».
Sveits utradert
Dette gjelder ikke sveitsiske franc. Styringsrenten i Sveits er den laveste i verden, minus 0,75 prosent, og sveitsiske franc er dermed blitt en langt mindre reservevaluta enn både norske og danske kroner.
Tilsvarende har Sharpe ratio (avkastning korrigert for volatilitet) sunket brått for euro, noe som kan forklare deler av euroens tapte terreng som reservevaluta.
Kunstig trygghet?
Noen av de «nye» reservevalutaene har bilaterale swap-avtaler med Federal Reserve. Det kan gi økt trygghet for at kursen vil holde seg relativt stabil mot dollaren, skriver IMF, som likevel advarer: «De ikke-tradisjonelle valutaene tenderer til å flyte, og i praksis svinger de mye mot dollaren».
Swap-avtalene har dessuten en uventet effekt. Land med slike swap-avtaler med Fed har gjennomgående 9 prosentpoeng høyere dollarandel.
«Dette kan tyde på at swap-avtaler er et ikke-perfekt substitutt for faktiske reserver», mener IMF.
