Inflasjonen raskt ned uansett

SSB tror at høy inflasjon får Norges Bank til å komme med en dobbeltheving om to uker, men inflasjonen vil synke raskt også uten rentehevingene, viser SSBs beregninger. 

PublisertPubl. 10. juni 2022 14:11 | OppdatertOppd. 10. juni 2022 20:34
Article lead
Inflasjonen styrer: Forskerne Roger Hammersland og Thomas von Brasch (foran) og Espen Kristiansen, sjef for prisstatistikk, SSB, ved presentasjonen av SSBs prognoser. Foto: Are Haram

SSB har oppjustert sine prognoser for inflasjonen kraftigere enn noen gang før. Nå venter «Byrået» en inflasjon på 4,7 prosent i år. Fredagens maimåling, der inflasjonen nådde 5,7 prosent, vitner om at dette ikke er en voldsomt frisk spekulasjon.

Derfor venter også SSB at Norges Bank allerede ved det kommende rentemøtet svarer med å heve renten med 50 basispunkter, en såkalt «dobbeltheving». Deretter kommer nye kvartinger fra Norges Bank til renten når 2,50 prosent, tror SSB.

Tilbake til inflasjonsmålet

Men SSBs prognoser viser også at inflasjonen når toppen og snur nedover allerede i høst. I 2024 venter SSB en inflasjon på 1,6 prosent. Fordi mye av dette fallet knyttes til utsiktene til lavere oljepriser, vil ikke kjerneinflasjonen synke like raskt, men SSB venter en kjerneinflasjon på ganske moderate 2,1 prosent i 2024.

SSBs prognoser


2021 2022 2023 2024 2025
Privat konsum 4,9 7,5 3,1 1,9 2,2
Oljeinvesteringer −2,7 −7,0 7,0 10,0 3,0
Næringsinvesteringer 2,2 9,9 8,4 0,1 −2,9
Boliginvesteringer 0,6 2,1 3,6 1,4 1,2
Tradisjonell eksport 6,7 −1,4 2,0 2,7 3,8
BNP 3,9 3,5 2,7 2,0 1,1
Fastlands-BNP 4,1 3,7 2,7 2,0 1,5
Arbeidsledighet (AKU) 4,4 3,0 3,2 3,3 3,4
Lønnsvekst 3,5 4,0 4,1 4,0 3,6
KPI 3,5 4,7 2,6 1,6 2,0
KPI-JAE 1,7 3,1 2,7 2,1 2,2
Boligpriser 10,5 5,8 2,6 1,1 0,7
Oljepris dollar/fat 71 111 101 89 81

Prosent, prosentvis endring. Kilde: SSB

SSB våger ikke konkludere med at inflasjonen internasjonalt har passert toppen, men forsker Roger Hammersland mener mange faktorer tyder på dette.

– Baseeffekter vil trekke inflasjonstakten ned, og det samme vil de internasjonale rentehevingene gjøre. Hvis vi i tillegg får en reversering av prisimpulsene som har trukket inflasjonen opp, kan inflasjonen falle relativt mye og raskt, sier Hammersland.

Inflasjonen ned uansett

Disse internasjonale faktorene vil være mye viktigere for norsk inflasjon enn rentehevingene fra Norges Bank, viser SSBs egen analyse.

Effekten av at styringsrenten heves til 2,50 prosent i 2023 vil være stor for boligprisveksten og mer enn merkbar på eksporten og samlet BNP. For prisnivået er utslagene langt mindre. I 2022 vil rentehevingene bety 0,2 prosent lavere prisnivå og i 2023 0,7 prosent lavere prisnivå enn om renten hadde vært holdt i ro.

Dette betyr renteendringene


2022 2023 2024 2025
Fastlands-BNP 0,0 −0,5 −1,2 −1,6
Privat konsum 0,0 −0,3 −1,0 −1,5
Næringsinvesteringer −0,1 −2,2 −5,3 −7,2
Boliginvesteringer 0,0 −0,4 −2,0 −4,8
Arbeidsledighet 0,0 0,1 0,2 0,4
KPI −0,2 −0,7 −0,9 −1,0
Boligpriser −0,4 −2,8 −6,1 −9,3

Endret nivå, prosent, som følge av de ventede renteendringene, sammenlignet med uendret rente fra i dag. Kilde: SSB

– Så inflasjonen ville langt på vei blitt normalisert selv uten rentehevinger fra Norges Bank?

– Inflasjonen ville blitt et halvt prosentpoeng høyere i 2023 om renten ble holdt uendret. Så er effekten av renteendringene mye mindre etter 2023, sier forsker Thomas von Brasch.

– Inflasjonen ville ganske raskt sunket til 2-tallet også uten norske rentehevingene, på grunn av svakere internasjonale inflasjonsimpulser?

– Ja, internasjonale forhold er hoveddriverne bak den lavere inflasjonen.

– Betyr baseeffektene og lavere internasjonale impulser mer for lavere norsk inflasjon de kommende årene enn rentehevingene som SSB venter?

– Ja, det kan du si.

SSB tror at arbeidsmarkedet blir litt mindre stramt allerede neste år.

Demper boligprisene

SSB venter en norsk høykonjunktur selv etter de siste nedjusteringene, og selv med rask renteoppgang og et svakere internasjonalt bilde.

– Er det fordi vi har god fart inn i motbakken?

– Ja, det er en god formulering! Du får et annet bilde ved å se på arbeidsmarkedet enn om du ser på aktiviteten i norsk økonomi, sier von Brasch.

– Vi kommer over trendvekst og inn i en høykonjunktur, men den blir ikke spesielt sterk, for nå er det en del elementer som demper, som renteøkninger og lavere vekst internasjonalt.

Noe av det som holder farten oppe er den sterke veksten i fastlandsbedriftenes investeringer. Sammen med veksten i olje- og boliginvesteringene, løfter dette BNP med 1 prosent.

Et av de sterkeste utslagene av de ventede rentehevingene er at boligprisene om tre år trolig vil være nesten 10 prosent lavere enn med uendret rente. Dette slår også kraftig ut i redusert boligbygging. Boligprisene vil imidlertid ikke synke, bare stige langt svakere enn med uendret rente.