Fortsatt landets dyreste ansatte
Det ble ikke noe av offshore-streikene, og de oljeansatte får lavere lønnsvekst enn andre grupper i år, men fortsatt er de landets klart dyreste ansatte.


Tirsdag kveld grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd for å hindre den varslede streiken for medlemmer av forbundet Lederne i olje- og gassutvinningen.
For en måned siden var det tett på streik for medlemmer av Industri Energi. Her endte meglingen med et generelt tillegg på 37.000 kroner pr. år, økt nattillegg og helligdagstillegg. Dette utfallet var, ifølge Industri Energi, i overensstemmelse med frontfagsoppgjøret i vår, med 3,7 prosent lønnsvekst.
Om det stemmer, kan gapet mellom offshore-ansatte og øvrige yrkesgrupper i Norge minke også i 2022. Men selv om andre grupper i praksis trolig ender nærmere 4 prosent lønnsvekst, er dette ikke nok til å true olje- og gassansattes status: De dyreste ansatte i Norge.
1,43 millioner kroner
Et gjennomsnittlig årsverk i olje- og gassvirksomheten kostet arbeidsgiveren 1,43 millioner kroner i 2020 (det nyeste året SSB har data for), mest av alle yrkesgrupper, ifølge SSB-statistikk onsdag.
Forskjellene til andre bransjer var imidlertid større før. Fra 2008 har hver olje- og gassarbeider blitt 32,5 prosent dyrere. Kostnadsøkningen for ansatte i elektrisitetsverkene har økt 52,4 prosent i samme periode, og hver ansatt der koster nå arbeidsgiverne 1,08 millioner kroner.
Dette koster hvert årsverk
| Total kostnad for arbeidsgiver | Kostnadsøkning 2008-2020 |
|
| Olje- og gassutvinning og bergverksdrift | 1.424.866 | 32,6 |
| Finanstjenester | 1.320.594 | 54,9 |
| Informasjon og kommunikasjon | 1.090.697 | 49,7 |
| Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning | 1.079.338 | 52,4 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 1.063.704 | 65,4 |
| Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting | 1.002.151 | 38,0 |
| Helse- og sosialtjenester | 833.120 | 70,6 |
| Industri | 806.579 | 41,9 |
| Undervisning | 790.197 | 40,5 |
| Samferdsel | 773.460 | 30,2 |
| Personlig tjenesteyting | 739.200 | 42,8 |
| Varehandel | 708.620 | 43,2 |
| Vann, avløp, renovasjon | 701.981 | 39,0 |
| Bygge- og anleggsvirksomhet | 676.286 | 30,7 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 611.931 | 27,7 |
| Kultur, underholdning og fritid | 557.609 | 6,2 |
| Hotell- og restaurantvirksomhet | 382.293 | −1,3 |
Kroner og prosent, inkludert både arbeidsgiveravgift, naturalytelser, sosiale kostnader og annet. Kilde: SSB |
Den eneste gruppen som har nesten sammenlignbare arbeidsgiverkostnader som olje- og gassarbeiderne er ansatte i finansbransjen. Der er total prislapp økt med 54,8 prosent til 1,32 millioner kroner.
Løft for helse og sosial
Men ingen ansattgruppe kan vise til samme kostnadsvekst som ansatte i helse- og sosialtjenester.
Fortsatt er total arbeidsgiverkostnad langt, langt lavere enn for finansbransjen eller energibransjen, 833.120 kroner, men dette er hele 70,6 prosent dyrere enn i 2008.
To bransjer skiller seg ut med de laveste arbeidsgiverkostnadene og samtidig den laveste kostnadsveksten over et dusin år. Ansatte i kulturbransjen koster bare 557.600 kroner pr. årsverk, og dette er bare 6 prosent mer enn i 2008. Selv dette er krøsuslønn sammenlignet med i hotell- og restaurantbransjen. Disse ansatte koster mer enn 1 prosent mindre enn i 2008, 382.300 kroner.
Både kultursektoren og turisme var imidlertid svært hardt rammet av pandemien i 2020, noe som trekker tallene spesielt mye ned. I 2019 lå både lønnsnivået og veksten fra 2008 skyhøyt over 2008-nivå også for disse bransjene, men de var fortsatt landets billigste arbeidstakergrupper.
Dyrest øker mest
Olje-, gass- og elektrisitetsansatte skiller seg ikke bare ut med høye totale kostnader og sterk kostnadsvekst over det siste drøye tiåret. Disse ansatte skiller seg også ut, sammen med finansbransjen, ved at direkte personalkostnader utgjør mindre enn tre fjerdedeler av arbeidsgiveres totale kostnader. I tillegg påløper store beløp i «lønn for ikke-arbeidet tid», naturalytelser, opplæringskostnader og sosiale kostnader.
Tendensen er også klar når det gjelder hvilke bransjer som har hatt den største kostnadsveksten: Med unntak av olje- og gassarbeiderne, er det bransjene som i utgangspunktet hadde de høyeste totale arbeidsgiverkostnadene som også har hatt den sterkeste veksten i årene etter 2008.