80-åring jakter en halv milliard til gigantgruve

– Jeg er vant til å jobbe i motbakke, sier mineralgründer og milliardær Sturla Steinsvik. Han vil skaffe mellom 500 og 700 millioner til et nytt gruveprosjekt i milliardklassen.

PublisertPubl. 17. jul. 2022 20:59 | OppdatertOppd. 20. jul. 2022 22:59
Article lead
GÅR PÅ MED KRUM RYGG: – Jeg er innstilt på å stå løpet ut, men jeg ønsker heller ikke å brenne all egenkapitalen i denne fasen, sier Sturla Steinsvik. Til høyre styremedlem Finn Tore Sylte. Foto: Anders Horntvedt

MOLDE: Sturla Steinsvik er mannen som startet med gruvedrift som 17-åring, og som på sin 80-årsdag sto tidlig opp for å møte i Næringsdepartementet. Målet var fortgang i et ferskt mineralprosjekt på Fensfeltet, tre mil nordvest for Skien.

– Forekomsten er restene etter en gammel vulkan i Telemark. Den er antatt å inneholde mellom 1,4 og 3,3 milliarder tonn masser med vesentlig innhold av sjeldne jordartsmetaller. Hvis det stemmer, er det et vesentlig bidrag til å få Europa ut av en forsyningsklemme, sier Steinsvik.

I april 2020 ble det klart at mineralgründeren sikret seg leteretten til en vesentlig del av forekomsten.

Rare Earths Norway

(Mill. kr) 2021 (anslag) 2020
Driftsinntekter 0,3 0,0
Driftsresultat - 0,0
Resultat før skatt −9,3 0,0
Årsresultat - 0,0

Eiere: Hustadlitt (Sturla Steinsviks holdingselskap, 95 %), Brennebu (Carl Diderik Cappelens holdingselskap, 5 %).

– Problemet for Europa

9. februar i år hadde Steinsvik og Rare Earths Norway møte med statssekretær Janicke Andreassen (Ap) i Næringsdepartementet. Tema var fremdriften i prosjektet.

Til stede var også Bernd Schäfer, som ledet en delegasjon fra EU-byrået EIT Raw Materials.

I MØTE PÅ 80-ÅRSDAGEN: Til venstre Sturla Steinsvik, til høyre Bernd Schäfer i den europeiske alliansen EIT RawMaterials. Foto: Alf Reistad/Rare Earths Norway

– Problemet for Europa er at disse kritiske metallene spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet, mens forsvinnende lite av dem blir tatt ut og prosessert i Europa. Både USA og EU ser etter alternativer for å styrke selvforsyningen. Derfor er jakten på nye forekomster forankret på høyeste hold i EU, sier Finn Tore Sylte, styremedlem i Rare Earths Norway og leder for forretningsutvikling i Norsk Mineral, som er Steinsvik-familiens selskap.

– Vi får mye moralsk støtte. Utfordringen er å komme fra gode intensjoner til faktisk industriell satsing, legger Sylte til.

KAN MØTE MOTSTAND: Fensfeltet ligger ved innsjøen Norsjø, som er drikkevannskilde for Skien. Telemarkskanalen trekker til seg turister. Foto: Anders Horntvedt

Skjøt inn 10 millioner

I fjor skjøt Steinsviks holdingselskap inn 10 millioner kroner i driftskapital til Rare Earths Norway, som forvalter leterettighetene i Telemark.

Gjennom høsten og vinteren har selskapet foretatt leteboring. Dette er de første, små stegene i en prosess for å starte gruvedrift.

Det er en prosess som tar lang tid. Det kan selskapene Nordic MiningNOM og Nussir bekrefte. 

De har holdt på i rundt 15 år med sine rutil- og kobberprosjekter, så langt uten at det er kommet driftsinntekter i kassen.

For tiden er kjerneprøvene som er tatt opp fra grunnen i Telemark til analyse ved internasjonale laboratorier.

– Det er altfor tidlig å konkludere om resultatene fra disse funnene. Men vi jobber ut fra hypotesen om at dette er én av de største forekomstene av sjeldne jordartsmetaller i hele Europa. Så langt har vi ikke funnet noe som motbeviser det, sier Sylte.

STARTET BORING: Den første meteren med borekjerne i regi av Rare Earths Norway ble tatt ut i desember 2021. Her er Per Egil Siri fra Arctic Drilling. Foto: Trond Watne

Prislapp: En halv milliard pluss

Steinsvik anslår at det vil koste mellom 500 og 700 millioner kroner for å innhente faktagrunnlag til en investeringsbeslutning. 

– Vi vil jobbe suksessivt over de neste par årene. Men det innebærer at vi brenner egenkapital i begge ender. Problemet er at bankene skyr denne type prosjekter, og at de statlige ordningene ikke har mandater til å støtte slike prosjekter, legger han til. 

– Tillatelsesprosessene er det risikoelementet som først og fremst gjør at banker og investorer er skeptisk til mineralprosjekter. Dermed er myndighetene en del av utfordringen, og bør også kunne være en del av løsningen, legger han til.

SLIK SER PRØVENE UT SÅ LANGT: Borekjerne REE-holdig bastnäsitt, (brunt mineral) og karbonater (dolomitt/ankeritt; hvite mineraler). Foto: Sven Dahlgren

God for milliardverdier

Ifølge Kapital er Steinsvik god for 1,75 milliarder kroner.

Formuen stammer fra familiebedriften Hustadmarmor, som Steinsvik drev fra 1978 til familiens andel i selskapet ble solgt i 2007.

Siden har Steinsvik og familien bygget opp et milliardkonsern innenfor mineraler, eiendom, industri, finans og fornybar energi.

– I teorien kan du finansiere mulighetsstudien selv. Gjør du det hvis du ikke får annen finansiering?

– Jeg er 80 år, og er vant til å jobbe i motbakke. Jeg er innstilt på å stå løpet ut, men jeg ønsker heller ikke å brenne all egenkapitalen i denne fasen, sier Steinsvik.

– Men vi får ta én ting av gangen. Én ting er mulighetsstudien. Der har vi dialog med flere parter for å søke en løsning. Deretter kommer investeringer på minst 10 milliarder kroner for å få drift. Så det er store beløp og et langt løp, men jeg er optimist. I vårt konsern er det forbudt å snakke om kortsiktighet og internrente, legger han til.