Natt til tirsdag ble det kjent at kriserammede SAS og pilotene har kommet til enighet etter 15 dager med streik. Avtalen betyr at 450 piloter som ble sagt opp under pandemien, vil få jobbene sine tilbake, mens SAS får innfridd sparekravene fra kostnadsprogrammet SAS Forward.
Tariffavtalen vil vare frem til 30. september 2027. Det betyr at pilotene ikke kan reforhandle avtalen eller streike i denne perioden, på drøye fem år. Pilotene har samtidig gått med på et lønnskutt.
– Jeg er fornøyd med å rapportere at vi nå har kommet til enighet med de fire pilotforeningene i SAS Scandinavia og at streiken er avsluttet, sier SAS-sjef Anko van der Werff.
Med avtalene på plass opplyser flyselskapet at det nå vil være i stand til å fortsette prosessen med å sikre finansiering for å støtte selskapets pågående drift, noe det forventer å sluttføre innen de neste ukene gjennom struktureringsprosessen.
SAS-aksjen steg så mye som 28 prosent i tidlig handel tirsdag, men i ettermiddagshandelen var oppgangen avtatt til 12,2 prosent. Den siste uken har aksjen steget over 50 prosent i Oslo.
Kostnadssmell
SAS går gjennom en svært turbulent periode med store økonomiske problemer som tærer på kontantbeholdningen. Ved utgangen av regnskapsmessige andre kvartal, altså utgangen av april, hadde selskapet en kontantbalanse på 8,5 milliarder svenske kroner.
Flyselskapet har et mål om å hente inn 9,5 milliarder kroner i friske penger og konvertere 20 milliarder i gjeld til egenkapital. Regjeringene i Danmark, Sverige og Norge har gått med på å konvertere all gjeld – rundt 10,5 milliarder svenske kroner – til egenkapital.
SAS har samtidig et mål om årlige kostnadsbesparelser på 7,5 milliarder svenske kroner i SAS Forward-programmet. Streiken har ikke gjort det enklere: I meldingen natt til tirsdag opplyses det at SAS venter et tap på minst 1,5 milliarder svenske kroner, snaut 1,45 milliarder kroner, som følge av streiken.
Sydbank-analytiker Jacob Pedersen mener streiken trolig vil koste SAS opp mot 2 milliarder svenske kroner, drøyt 1,95 milliarder kroner.
«Det er høyere daglige tap enn vi opprinnelig ventet, men forløpet til sommerferiereisende som dro på ferie i slutten av juni og starten av juli har utvilsomt økt kostnadene til hotellopphold og mye annet», skriver han.
Bare én dag etter at streiken var et faktum den 4. juli, søkte SAS om konkursbeskyttelse i USA i en prosess som kan ta opptil ett år.
«Det gjør vondt for et økonomisk sårbart SAS, og streiken har gjort det vanskeligere å sikre de rundt 7 milliarder svenske kronene som de skal bruke i finansiering (DIP) gjennom konkursprosessen», heter det.
Kraftig utvanning
Pedersen har lenge pekt på at en løsning på pilotstreiken har vært en av mange puslespillbrikker som må på plass hvis SAS skal overleve som selskap. Han mener man må forvente at avtalen ivaretar investorenes interesser og dermed holder konkursbeskyttelsesprosessen på riktig spor.
«Med avtalen unngår SAS – i hvert fall for øyeblikket – å selge unna viktige, strategiske eiendeler som landingstillatelser på Heathrow, fly eller Eurobonus-programmet. Dermed er det et noe håp om at SAS kan komme seg noenlunde helskinnet fra konkursbeskyttelsesprosessen», skriver analytikeren.
En annen viktig oppgave blir å gjenopprette det dårlige forholdet til de mange fritidsreisende som har fått sommerferien ødelagt på grunn av streiken, ifølge Pedersen.
«Pilotstreikens slutt er godt nytt for SAS, men det endrer ikke på at de eksisterende aksjonærenes verdier reelt er borte», skriver han.
Han mener aksjonærenes eierandel trolig blir redusert til 3-4 prosent etter refinansieringen.
«SAS-aksjen er etter vår mening i den neste perioden i høy grad for de ekstremt risikovillige og kortsiktige investorene. Vi gjentar salgsanbefalingen på SAS», konstaterer han.
