Blant de 36 største hyttekommunene som har innført eiendomsskatt dem varierer skattesatsen mellom 2,1 og maksimalt tillatte 4 promille, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå/Kostra.

Ringsaker er den norske kommunen med flest hytter, og der er skattesatsen på 4 promille av eiendomsskattetaksten. Maksimal skattepromille har også kommuner som Ringebu, Narvik, Flesberg og Øyer.

I andre populære hyttekommuner, som Færder, Vinje og Sirdal er det ikke innført eiendomsskatt. For hytteeierne kan det bety mange tusenlapper i forskjell hvilken side av kommunegrensen fritidseiendommen ligger på.

INGEN EIENDOMSSKATT: På Nøtterøy i Færder kommune slipper også dyre fridseiendommer eiendomsskatt. FOTO: Jan Henning Thoresen

Men det er langt fra sikkert at det er i kommunene med høyest skattesats at hytteeierne må betale mest i eiendomsskatt.

To andre faktorer er vel så vesentlige: Det eventuelle bunnfradraget og ikke minst eiendomsskattetaksten for fritidseiendommen.

Mange hytter

Den norske kommunen med flest antall hytter er Ringsaker, med over 7.000 hytter. Denne kommunen fikk i 2021 inn 108,7 millioner kroner i eiendomsskatt. Fordeler vi det på antall hus og hytter betyr det at hver eiendom i snitt betalte 5.207 kroner i eiendomsskatt. Statistikken fordeler ikke eiendomsskatten på bolig og fritidseiendom.

Med over 5.000 kroner i snitt pr. eiendom ligger Ringsaker høyt oppe på listen over de dyreste hyttekommunene. Men det er andre som ligger langt høyere.

Kragerø og Kristiansand var de to kommunene der hver eiendom i snitt betalte mest eiendomsskatt i 2021, over 8.000 kroner. Til felles har de to at de nettopp har retaksert alle eiendommene i kommunen, Kragerø i 2020 og Kristiansand i 2021. 

Les også

Eiendomsskatten i Kragerø kan være lovstridig

Kragerø kommune har verdivurdert boliger og fritidsboliger etter tre ulike prinsipper, og valgt den høyest mulige taksten for hver enkelt eiendom. Like leiligheter har fått helt ulik takst. 

Hopp i år

I Fredrikstad betalte hytte- og huseierne i snitt 6.597 kroner i eiendomsskatt i 2021. Men så fikk kommunen nye takster fra januar 2022, med enorme økninger for noen. I en artikkel i Fredrikstad Blad kommer det frem at taksten på hytter økte med gjennomsnittlig 221 prosent fra 2005-takseringen til 2022-takseringen, mens økningen på boliger var på 129 prosent. Det skyldes blant annet at hytter ble forsiktig taksert i 2005, mens taksten nå er fastsatt ut fra antatt reell markedsverdi redusert med 30 prosent.

Det har ført til store protester og en klagestorm. Facebook-gruppen Nei til økt eiendomsskatt i Fredrikstad Kommune teller i dag rundt 2.700 medlemmer. Til kommunen er det kommet inn så mange klager at arbeidet med å behandle klagene ikke antas å være ferdig før ved utgangen av 2023. Alle påklagde eiendommer skal befares på nytt, men i mellomtiden må eiendomsskatt betales til fastsatt termin.

Kjøpere rømmer ikke

I Fredrikstad kommune ligger det mange fine fritidseiendommer. Eiendomsmegler Kari-Mette Wernersen, daglig leder i Foss & Co Fredrikstad har i dag i oppdrag å selge flere slike.

– Er potensielle kjøpere opptatt av eiendomsskatten?

– Folk er generelt opptatt av eiendomsskatten, spesielt i Fredrikstad med de nye takstene, sier hun.

– Mange reagerer på at det er blitt veldig dyrt, og det er mange som har klaget. Nå er klagefristen ute, men det vil ta lang tid å få klagene behandlet. Det skaper usikkerhet, sier hun.

– Riktignok ble eiendomsskatten noe redusert, og det hjelper litt.

Etter klagestormen ved utskrivning av eiendomsskatten valgte kommunen å sette ned eiendomsskatten fra 3,4 promille, som opprinnelig vedtatt til 3,1 promille.

Likevel har hun ikke opplevd at eiendomsskatten har vært et avgjørende element for valg av område for fritidsbolig.

– Folk vil gjerne kjøpe hytte på områder de kjenner, og de har et forhold til. Kjørevei og venner i nærheten er viktig for mange ved valg av sted, sier hun.

Les også

Hytten din blir en kostnadsbombe

Familiehytta vil bli et pengelsuk for nordmenn. – Jeg er lærer for faen, hyler Morten Kristiansen når full markedstakst mangedobler eiendomsskatten. Ny formuesskatt vil slå enda hardere på toppen av galopperende kostnader.

To ulike takster

Bolig og fritidsbolig påvirker både formuesskatten og den eventuelle eiendomsskatten.

I dag benytter mange kommuner, blant annet Oslo og Bergen, et verdsettelsesystem basert på SSBs tall for boligomsetning til å anslå formuesverdien på boligen. De kommunene som har dette systemet kan da også benytte den samme verdsettelsesmetode til beregning av eiendomsskatten. Det gjøres i Oslo.

I de kommunene som ikke har et slikt verdsettelsessystem har en bolig eller fritidsbolig to ulike takster: En formuesskattetakst, som er basert på historisk formuesverdi, og en eiendomsskattetakst som er utarbeidet av kommunen gjennom en takseringsprosess. Denne taksten er normalt basert både på skjønn og en form for sjablong-modell.

Ny skattemodell 

Men snart kan dette endres.

I 2021 foreslo finansdepartementet at det også for fritidsboliger skal kunne benyttes et verdsettelsessystem basert på SSBs tall for omsetning sammen med en sjablong, slik det altså i dag kan gjøres med bolig.

I høringsrunden ble forslaget stort sett positivt mottatt, blant annet fordi det vil redusere forskjellen mellom eldre og nye hytter.

Flere har likevel advart mot at omleggingen vil kunne gi en formuesskattesmell for noen hytteeiere, spesielt de med eldre hytter som har en lav historisk formuesverdi. Men det vil også kunne påvirke eiendomsskatten, dersom kommunen velger å benytte disse tallene til utarbeiding av eiendomsskatt.

Saken er under behandling, og det er ikke informert om når det nye systemet eventuelt vil tre i kraft.

Les også

Slik klager du på eiendomsskatten

– Det er viktig at eiendomsskatteklagen er godt begrunnet, sier advokat Hanne Fritzsønn i BDO Advokater.