Britiske Tom Standage har gjort det til en spesialitet å formidle historie gjennom bestemte typer prismer.
I 2010 kom han med «An Edible History of Humanity».
Der forteller Standage en økonomisk verdenshistorie gjennom matvarer.
Hveten transformerte bosettingsmønstre og gjorde de første sivilisasjonene mulig.
Poteten kom fra Amerika og mettet millioner i Europa, men skapte også sprekker i det britiske imperiet da potethøsten slo feil i 1845.
Den typen bok, altså.
Fire år tidligere kom boken «History of the World in 6 Glasses». Den handler om øl, vin, brennevin, kaffe, te og Coca-Cola. Det er seks typer drikke som slukker tørsten, men de representerer også hver sin epoke i den økonomiske verdenshistorien – i hvert fall om man godtar forlagets omtale av boken.
Om boken
«A Brief History of Motion: From the Wheel, to the Car, to What Comes Next» av Tom Standage
247 sider
Bloomsbury Publishing
Anekdoter i mengdevis
Det er snart et år siden Standage lanserte en ny bok skåret over samme lest: Den foreliggende boken om bevegelsens og bilens historie.
Her er det detaljer og små anekdoter i mengdevis, samtidig som Standage aldri mister helheten av syne.
Boken starter med en beskrivelse av London på 1890-tallet. På den tiden sto nemlig de største byene i Vesten overfor et tilsynelatende uløselig problem: Hestemøkk.
Hesten var blitt brukt som transportmiddel i over tusen år, men de største byene i Vesten var i ferd med å kveles i avføring.
Hver hest bidro med én liter urin og ti kilo skitt pr. dag, og i London var det 300.000 av dem.
Gatene i New York ble beskrevet som stinkende pøler, der møkka lå så høyt at den knapt var mulig å skritte over.
Tanken på å få hesten erstattet av bensindrevne biler må ha virket utrolig forlokkende.
Det er noe å tenke på i dagens debatt om byutvikling, selv om det er neppe er tanker Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil bli imponert av.
Vår mening
+ Detaljer og mange små anekdoter.
+ Mister likevel aldri helheten av syne.
- Er ganske lettvint i sin beskrivelse av Oslo som en drømmeby for myke trafikanter.
Oslo som idealsamfunn?
MDG vil nok heller lytte til Standage når han tar turen innom Norge. I et kapittel om bilismens problemer beskriver han Oslo nærmest som et idealsamfunn, der de lokale myndighetene har fjernet parkeringsplasser og åpnet byen for folk, mens bilene må vike.
At det knapt er mulig å få parkert lovlig ved varelevering og lignende ærender i Oslo sentrum, er han ikke like opptatt av.
Heller ikke at dette i stor grad er symbolpolitikk med null betydning hvis det er klima og CO2-utslipp man skal komme til livs.
Ellers er det flere godbiter. Vi leser om T-Fordens suksess og påfølgende fiasko.
Mens Ford bygde millioner av billige, solide kvalitetsbiler i sort, tilbød GM en mengde fargevarianter – og nye modeller med nye finesser hvert år. Ford definerte produksjonsmåten, mens GM definerte markedsstrategien.
Standage skriver om den turbulente overgangen fra fotgjengerbasert til bilbasert trafikk, og innføring av vikeplikt, samt høyre- og venstrekjøring.
Bilen har også endret hvordan vi dater, spiser og handler. På godt og vondt.
Derfor er det feil å beskrive boken som en forfallshistorie.
Det er først ved å forstå bilens historie, og hvordan den endret verden, vi kan forstå konsekvensen av alternativene. Slik resonnerer Standage – og vi gir ham rett.
