– Nå er Fed igjen ute på tokt for å styre markedsforventningene om at jobben langt fra er overstått. Renten må opp, selv om det er negative trekk i økonomien, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
For en ukes tid siden kom Fed-sjef Jerome Powell med uttalelser som kunne tolkes som et varsel om at Fed snart kan roe ned tempoet i sine rentehevinger. Tirsdag var imidlertid hele fire Fed-talspersoner på banen med nye, haukete meldinger om at behovet for friske rentehevinger langt fra er over.
Til 3,75-4,00 prosent
Ifølge Bloomberg understreker Mary Daly, leder av Feds avdeling i San Francisco, at «vi er fortsatt fast bestemt og fullstendig enige» om målet om å få inflasjonen ned til 2 prosent-målet.
Tilsvarende budskap kom også fra Loretta Mester og Charles Evans, mens rentehauken James Bullard tirsdag sa at Fed trolig må få styringsrenten opp til 3,75-4,00 prosent før nyttår.
Dette er klart over den nåværende markedsprisingen. I forrige uke viste en Bloomberg-rundspørring av analytikere flest venter 50 basispunkter i september og så to kvartinger til i år, til totalt 3,50 prosent.
Løftet langrentene
De fire Fed-uttalelsene bidro trolig til at renten på 10-årige amerikanske statsobligasjoner løftet seg 14 basispunkter tirsdag til 2,71 prosent, tror Haugland.
– Investorer ser i snitt ikke ut til å tro at det blir nødvendig å være så hissig på grøten som Fed selv har varslet, sier Haugland.
– Nå viser Fed-uttalelsene at de ser med ublide øyne på at renten på 10-åringen har falt tilbake med et helt prosentpoeng i sommer, mener hun.
– Det er de lange rentene som skal gjøre avkjølingen, og inflasjonen er fortsatt veldig høy og lønnsveksten det siste kvartalet har vært urovekkende høy.
Markedstro på kutt i 2023
Haugland medgir at det er tegn til en viss avkjøling i USA. Blant annet har BNP-veksten vært negativ de to siste kvartalene. Nå faller også tallet på nye stillinger klart, selv om nivået fortsatt er høyt.
– Men Fed er bekymret for at fallet i lange renter kan avbryte jobben de er i ferd med å gjøre, tror Haugland.
Haugland viser til at markedet nå priser inn en topp på 3,4-3,5 prosent i mars 2023, og så at renten skal ned fra neste høst. Dette er klart under Feds signaler fra juni, som varslet en rente på 3,8 prosent ved utgangen av 2023.
– Ser du tegn til at inflasjonen vil avta merkbart i høst?
– Egentlig ikke. Det underliggende prispresset er fortsatt høyt, selv om mange råvarepriser har falt klart i sommer. Nå vil den kraftig stigende lønnsveksten slå ut i prisene.
– Hvor stor er faren nå for en resesjon?
– Den er overhengende. Det er ikke et spørsmål om det blir et tilbakeslag, men om hvor sterkt det blir. Slik inflasjonsdynamikken er, må det en kraftig nedkjøling av økonomien til for å få en overbevisende nedgang i inflasjonen. Spørsmålet blir derfor hvor høye renter må til for å få til en kraftig nedkjøling.
Litt mindre hett
Feds Bullard mener Fed kan få kontroll på inflasjonen uten at det utløser en resesjon. Han viser til at sentralbanker i dag har større troverdighet enn på 1970-tallet, slik at «både Fed og ESB kan klare å få inflasjonen ned på ordnet vis og oppnå en relativt myk landing».
Løpende data de siste dagene har gitt en viss grunn til å roe frykten både for en resesjon og for fortsatt skyhøy inflasjon. Mandag viste ISM-indeksen bare et helt moderat fall. Like viktig var trolig at prisene innkjøpssjefene må betale vokser klart langsommere enn på to år.
Tirsdag viste så tall på nye utlyste stillinger («job openings») det største fallet siden pandemien rammet USA våren 2020. Fortsatt er det 1,8 ledige jobber pr. arbeidsledig, men tallet på utlyste stillinger er likevel det laveste siden september 2021, understreker Yardeni Research.
