Hverken ESB eller andre sentralbanker frykter kortvarig høy inflasjon i seg selv. Det de frykter er om inflasjonsforventningene stiger, noe som i seg selv vil gjøre det vanskeligere å få inflasjonen ned.
Og det er nettopp dette ESB opplever i år. Husholdningene tror at inflasjonen vil holde seg langt over både ESBs inflasjonsmål og ESBs egne prognoser.
Et stykke på vei kan sentralbankene trekke inflasjonsforventningene ned, og da er det mer effektivt med gode forklaringer enn bare å publisere sentralbankenes prognoser, viser en undersøkelse utført av økonomier i og rundt Bundesbank.
Tror ikke på målet
Det siste drøye halvåret har ESB måttet jekke opp sine inflasjonsprognoser tre ganger, altså ved hver mulighet. Nå lyder 2022-prognosen på 6,8 prosent, langt under faktisk inflasjon i juni, 8,6 prosent.
ESBs prognose er også langt under husholdningenes forventninger, som er en inflasjon i år på 8 prosent, ifølge artikkelen, publisert på økonominettstedet Vox. Det er fire ganger høyere enn ved inngangen til året.
Og der ESB altså tror på en inflasjon nær 2 prosent i 2024, svarer tyske husholdninger at inflasjonen både fem og ti år frem fortsatt vil være henholdsvis 5 og 4 prosent.
Hvis ESB ikke lykkes i å trekke disse forventningene ned, øker sjansen betydelig for at inflasjonen ikke vil synke tilstrekkelig.
Kommunikasjon hjelper
En spørreundersøkelse, utført av blant andre seniorøkonom Mathias Hoffman i Bundesbank, viser at ESB kan påvirke forventningene, men ikke voldsomt mye.
Kontrollgruppen, som ble spurt om sine inflasjonsforventninger uten noen ekstra kommunikasjon svarte omtrent på linje med den tyske forventningsundersøkelsen.
En av gruppene ble først forelagt ESBs inflasjonsprognoser, og disse oppga noe lavere inflasjonsforventninger.
Ytterligere en gruppe ble forelagt uttalelser fra ESB-sjeføkonom Philip Lane, der han forklarer hvorfor han tror at inflasjonen kan komme under inflasjonsmålet allerede i 2024. Disse hadde enda litt lavere inflasjonsforventninger.
En siste gruppe ble dessuten forelagt Lane-uttalelser om at han ikke ser noen andrerundeeffekter av inflasjonen så langt. Disse svarte omtrent som de som bare fikk deler av Lane-uttalelsene.
Gruppen med lavest inflasjonsforventninger havnet omtrent midtveis mellom ESBs inflasjonsprognoser og øvrige inflasjonsundersøkelser, og venter en inflasjon på nesten 3,8 prosent to år frem i tid.
Svakt fra ESB
Konklusjonen fra Hoffman og hans kolleger er at sentralbanken et stykke på vei kan påvirke inflasjonsforventningene gjennom sin kommunikasjon, og at gode verbale forklaringer har større effekt enn kun å opplyse om sentralbankens prognoser. Det er imidlertid en grense for hvor komplisert informasjon husholdningene klarer å fordøye, så det hjelper ikke stort å lesse på med utdypende informasjon.
Dette kan være særlig viktig for ESB, antyder forskerne. Tidligere ESB-representanter har nemlig tidligere erkjent at ESB har kommunisert for svakt overfor publikum, og særlig ved bruk av sosiale medier.
