ARENDAL: – For bare to år siden slet vi med å selge olje. 30 prosent av etterspørselen falt bort, og det var total kollaps. Nå er alle i oljebransjen fat and happy igjen. Energiforbruket er tilbake på nivået før pandemien, og veksten er drevet av fossile energikilder, sier Karl Johnny Hersvik, konsernsjef i Aker BP under Arendalsuka.
Utendørs herjet regnbygene gatene i sørlandsbyen tirsdag formiddag.
Innendørs inviterte energiklyngen GCE Node, forsikringsselskapet og Stiftelsen ONS til debatt om fremtidens energiløsninger.
Der kunne Hersvik by på god stemning og optimistiske prognoser for oljebransjen.
Mange år med underinvesteringer
Enkelte dager våren 2020 måtte amerikanske oljeprodusenter betale for å bli kvitt oljen sin. Men nå spår Hersvik vedvarende høye oljepriser som i stor grad vil svinge mellom 60 og dagens nivå på rundt 95 dollar. Årsaken er mange år med underinvesteringer i oljebransjen og underliggende vekst i energiforbruket.
– Selv for Aker BP har mange av investeringene vært kortsiktige prosjekter med høy lønnsomhet, som for eksempel tie back-prosjekter og utbygging av felt der vi allerede har drift. Det har vært for få av de store utbyggingene der avkastningen og produksjonen ligger mange år frem, utdyper Hersvik overfor Finansavisen.
– Siden 2014 har vi i snitt ligget 10–15 prosent under det nivået vi trenger for å holde produksjonen ved like. Så for meg er det ganske åpenbart at oljeprisen vil holde seg høy i lang tid, legger han til.
– Hva legger du i høy energipris?
– Jeg vil ikke spå så detaljert om det, men dagens pris er kanskje i øvre del av den braketten. Hvis du går et par år tilbake, var oljeprisen 60–70 dollar pr. fat. Da er du nok i nedre del, svarer Hersvik.
– Vil oljeprisen noen gang komme ned på 50 dollar fatet igjen?
– Ja, og du vil nok finne punkter i den tidsserien der prisen kommer ned i 40 dollar også. Men selv i 2020, da bunnen falt ut av markedet, var snittprisen 42 dollar. Så hvis du ser prisen over litt tid, er tendensen ganske støttende. Samtidig skal det investeres enorme beløp i fornybar energi, og du må forvente at investorene setter krav til avkastning også der, sier Hersvik.
– En helt annen butikk
Aker BP har ikke noe fornybart-program, i motsetning til konkurrenten Equinor.
Eni, som er stor eier i Vår Energi, har på sin side Vårgrønn, som er et joint venture med investeringsmiljøet HitecVision.
– Vi jubler og klapper i hendene for dem som er gode på fornybart. Vi bare sier at det er en helt annen butikk, og våre største eiere er aktive og gode på dette. For oss er det viktigste å bli virkelig gode på det vi allerede er gode på, sier han.
Han ser også petroleumsnæringen som en finansieringskilde for det grønne skiftet.
– Aker BP er den største private skatteyteren i Norge. Vi bidrar med rundt 70–80 milliarder kroner til statskassen. Fremtiden er fornybar, men det trengs også penger til å finansiere skiftet, sier han.
Skal satse 140 milliarder
– Hva er Aker BPs rolle i den energikrisen Europa er inne i?
– Vi angriper dette langs tre vektorer. For det første produserer vi så mye vi kan, og vi har lagt om produksjonen på Skarv-feltet for å produsere mer gass. Det gir et par ekstra milliarder kubikkmeter gass i økt produksjon.
– I tillegg prøver vi å holde oppetiden så høy vi kan, og kommersielt jobber vi med å få transportsystemene til å være så fysisk fulle som mulig.
– Rent operative ting, altså?
– Ja, oljebransjen er langsiktig. Det å svitsje produksjon opp og ned er ganske vanskelig. Derfor ender vi fort opp med operative tilpasninger. I tillegg har vi rikelig med prosjekter i Aker BP. De kommende ti årene skal vi investere 140 milliarder kroner i økt produksjon.
