I forrige uke viste amerikanske inflasjonstall en overraskende stor nedgang, mens kjerneinflasjonen holdt seg uendret. Dette ga markedene tro på langt mer moderate rentehevinger fra Fed.
Sakte i bakkene, advarer Pimcos sjeføkonom for USA, Tiffany Wilding. Det vil ennå ta lang tid før inflasjonen for alvor vil synke.
I en analyse viser Wilding til at samtlige 75 økonomer i en Wall Street Journal-rundspørring venter at inflasjonen vil synke fra dagens nivåer. Hvor mye, og hvor raskt, er de imidlertid ikke enige om. Enkelte tror inflasjonen allerede i 2023 vil synke helt til null prosent, mens andre tror den fortsatt vil være så høy som 5,3 prosent.
«Sticky prices»
Nøkkelen ligger hos husholdningene, understreker Wilding. Hvis deres inflasjonsforventninger er høye, vil de konsumere mer nå, og spare mindre. Og husholdningenes inflasjonsforventninger er svært påvirket av inflasjonen her og nå.
Inflasjonsforventningene har steget omtrent sammenhengende siden starten på pandemien, men har foreløpig ikke steget mer enn tilbake til nivåene rundt 2016.
En vesentlig del av varene og tjenestene i konsumprisindeksen er imidlertid «trege» («sticky prices»), og er langt tyngre å vende.
Forventningene om denne delen av prisene er raskt stigende, og har nådd 5,6 prosent, ifølge Atlanta Feds målinger. Dette er høyeste nivå siden 1990-tallet.
Høy boliginflasjon
Boligkostnader utgjør en betydelig del av «sticky prices». Fordi husleieprisene er på vei opp, tror Wilding at forventningene til «sticky prices» vil fortsette opp. Selv når mer volatile deler av konsumprisindeksen har begynt å falle, kan «sticky prices» stige enda en stund.
«Vi tror at husleiekomponenten i konsumprisindeksen vil nå 8 prosent mot slutten av året, opp fra 5,8 prosent nå og opp fra 3,0–3,5 prosent før pandemien», skriver Wilding.
En grunn er at husleiekomponenten måles ved eksisterende fremfor ved nye leiekontrakter. Det gjør at denne delen av konsumprisindeksen lagger med mellom et halvt og ett år etter omslag i boligmarkedet.
En annen grunn er at økte renter bidrar til høyere leiekostnader, i hvert fall kortsiktig, argumenterer Wilding. Økte renter skyver nemlig husholdninger over fra kjøpe- til leiemarkedet. Først når boligprisene begynner å falle, typisk på grunn av økt ledighet og/eller inntektsfall, vil leieprisene snu ned.
– Hard landing
Wilding tviler ikke på at Fed vil slakke av på tempoet i sine rentehevinger de kommende månedene som respons på lavere inflasjon.
«Men når den underliggende trenden i inflasjonen nå ser ut til å være nærmere 3,5–4,0 prosent, langt over Feds langsiktige mål, tviler vi på at Fed vil erklære kampen mot inflasjonen for vunnet», skriver hun.
Og fordi særlig husleiedelen av konsumprisindeksen først snur lenge etter at boligmarkedet har snudd, tror hun at det kan ta seks til 12 måneder før økt ledighet og et faktisk omslag i boligmarkedet slår ut i de offisielle inflasjonstallene.
«Dette øker faren for en hard landing, ettersom pengepolitikken reagerer sent på trender i inflasjonstallene», advarer Wilding.
