– Nå priser markedet inn en klart lavere sannsynlighet for at Fed kommer med en trippelheving også i september, sier Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken Capital Markets.
Federal Reserve har hevet renten med 75 basispunkter ved de to siste rentemøtene, og den høye inflasjonen har gitt utbredt tro på den tredje triple på rad i september.
– Inntil nå var det priset inn nesten 70 prosent sannsynlighet for en slik trippelheving til. Nå er det blitt til bare rundt 30 prosent sannsynlighet, sier hun.
– Dette fallet i inflasjonen taler mer for at det blir en dobbeltheving, og det er også hva vi selv venter, sier Midtgaard.
– Men først vil vi se inflasjonstallene for august, for å se om det virkelig har vært et trendskifte i inflasjonen, understreker hun.
Mindre invertering
Et annet markedsutslag av uventet lav inflasjon var et umiddelbart fall i rentekurven, og klart mer i den korte enn i den lange enden. Rentekurven mellom 2- og 10-åringen er fortsatt invertert, men gapet ble onsdag ettermiddag kuttet med rundt 8 basispunkter. Målt ved denne indikatoren sank dermed frykten for en resesjon noe på mindre utsikter til at Fed må fortsette med like voldsomme rentehevinger.
Det var ventet at amerikansk inflasjon ville synke fra 9,1 til 8,7 prosent i juli, men at kjerneinflasjonen ville øke fra 5,9 til 6,1 prosent. I stedet sank totalinflasjonen til 8,5 prosent, mens kjerneinflasjonen forble uendret på 5,9 prosent.
Fed trenger mer
– Tror du etter disse tallene at inflasjonen er varig på vei ned?
– Fed selv ønsker i hvert fall å se en tydelig nedgang måned for måned før de tenker at jobben er gjort. Det er for tidlig å si at det har snudd, men markedet responderer i hvert fall positivt, sier Midtgaard.
– Noe av fallet i inflasjonstallene skyldes baseeffekter, altså at inflasjonen var høy for 12 måneder siden. Hva tenker dere om bidraget fremover fra det stramme arbeidsmarkedet?
– Forrige ukes «payrolls»-tall var på den sterke siden, med sterk sysselsettingsvekst og høy lønnsvekst. Arbeidsmarkedet vil forbli stramt, og hvis lønnsveksten fortsetter opp, vil det holde kjerneinflasjonen høy lenge. I så fall vil Fed måtte prøve å få ledigheten opp for å senke bidraget til inflasjonen fra arbeidsmarkedet.
Har passert toppen?
Fallet i inflasjonen utløste umiddelbart et lite lettelses-rally i amerikanske markeder. S&P 500-futures steg 1,6 prosent på flekken, ifølge Bloomberg.
Som i Norge, har energiprisene samlet vært noe lavere i juli enn månedene før, og i USA betyr lavere bensinpriser mye. Men, igjen som i Norge, har matprisene steget mye gjennom forsommeren. I Norge har dessuten matprisene steget i en måned der internasjonale matpriser har hatt sitt største prisfall, mye fordi norske dagligvarepriser har en hovedjustering bare to ganger årlig.
Sprikende signaler
I forkant av inflasjonstallene sprikte ulike indikatorer på det underliggende inflasjonspresset . Feds egen konsumentforventningsundersøkelse viser at konsumentene nå har begynt å senke sine anslag på inflasjonen frem i tid. Selv om det ikke nødvendigvis gjenspeiler prispresset her og nå, er det viktig, særlig for sentralbankene. Lavere inflasjonsforventninger gjør det lettere å få også den faktiske inflasjonen ned.
Også undersøkelsen blant amerikanske småbedrifter kan tyde på at inflasjonen er over toppen. Fortsatt har så mange som 56 prosent av småbedriftene hevet egne priser i det siste, og 37 prosent planlegger å heve sine priser. Dette er likevel klart ned fra tilsvarende målinger tidligere i år.
Enorm kostnadsvekst
I forrige uke viste amerikanske data en fordobling av sysselsettingsveksten, og ytterligere økt lønnsvekst. Nå viser også tall fra The Bureau of Labor Statistics at arbeidskostnader pr. produsert enhet har økt med hele 9,5 prosent fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år.
Dette er høyeste kostnadsøkning siden starten av 1982. Årsaken er todelt; timelønningene har økt med 6,7 prosent, og samtidig har produktiviteten sunket med rekordstore 2,5 prosent.
