Lånerentene i Norge er på vei opp allerede. Inkludert den ventede rentehevingen på 50 basispunkter torsdag, vil Norges Bank trolig heve renten med 1,25 prosentpoeng til før nyttår.
Men nå kommer et kraftig bidrag oppå dette fra olje- og gassprisfesten. Effekten kan bli den samme som en ekstra dobbeltheving fra Norges Banks side.
– Våre anslag tilsier at likviditeten i banksystemet kan bli 100 milliarder kroner strammere over natten, sier valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.
Han viser til terminen for innbetaling av skatt fra oljeselskapene 1. oktober. Vårens og sommerens olje- og gasspriser vil gi svært kraftig økning i skatteinnbetalingen, og den siste tidens gassprisoppgang gjør et stort utslag.
Nå ligger gassprisen 120 prosent høyere enn anslått før sommeren.
– Med Norges Banks prognose for oljeskatteinngangen, 123 milliarder kroner, vil den strukturelle likviditeten, altså likviditeten i banksystemet, falle fra 35 milliarder kroner, som er Norges Banks egen målsetting, til omtrent minus 50 milliarder kroner, sier Østnor.
– Hvis oljeskatteinngangen blir enda 100 milliarder kroner større, som vi tror, havner likviditeten på minus 150 milliarder kroner, 185 milliarder kroner mindre enn Norges Banks eget mål.
Det betyr at påslaget i den norske pengemarkedsrenten Nibor vil skyte i været. Påslaget angir hvor langt over styringsrenten Nibor-renten ligger.
Minst 35 basispunkter ekstra
– «Best case» er at premiene skyter i været. De var oppe i 60 basispunkter i vår, og et slikt nivå er absolutt mulig, sier Østnor.
For tiden ligger dette påslaget på 25 basispunkter, så et sannsynlig utfall av den stramme likviditeten blir derfor at rentenivået i pengemarkedet heves med minst 35 basispunkter til, i tillegg til hevingene av styringsrenten Norges Bank har varslet.
Det er nivået på Nibor som mer enn noe annet bestemmer nivået på utlånsrentene for alle med flytende renter. For de fleste bedrifter er alle innlån direkte knyttet til Nibor, slik at de vil få umiddelbar økning av sine lånekostnader om Nibor stiger, enten på grunn av høyere styringsrente eller på grunn av økte påslag.
For boliglånskundene går det litt tregere, men også for disse følger lånerenten temmelig mekanisk med Nibor opp og ned. Norges Bank har anslått at boliglånsrenten vil stige til 4,3 prosent i 2024, men veien dit kan bli langt raskere.
– Og «worst case»?
– Det er at pengemarkedet fryser fullstendig til. Men da vil Norges Bank måtte gjøre «noe» for å bøte på situasjonen, tror han.
Selger, men ikke nok
Fra april gikk Norges Bank over fra å kjøpe kroner for Oljefondet til å selge kroner. Omslaget kom lenge etter at oljeskatteinngangen hadde steget betydelig, så i en lengre periode kjøpte Norges Bank fortsatt kroner der det riktige ville vært å selge kroner.
Oljeselskapene har sine inntekter i dollar og i noen grad euro og pund for gass-salget. Før skattene skal innbetales, må dette veksles om til kroner.
Når skatteinnbetalingene øker, støvsuger dermed oljeselskapene markedet for kronelikviditet. Fra april har Norges Bank motvirket dette ved å selge kroner, veksle tilbake til valuta, for overføring til Oljefondet. Effekten blir at innstrammingen i likviditeten fra veksling til skatteinnbetaling blir motvirket.
I august selges 1,5 milliarder kroner daglig, klart mindre enn de 2 milliardene daglig i april og mai.
Trege justeringer
Problemet ved store svingninger i oljeskatteinngangen er imidlertid at disse daglige transaksjonene justeres for sent, og definisjonsmessig på etterskudd.
– Norges Bank ønsker dessuten å glatte sine valutatransaksjoner, så selv om de fikk lov av Finansdepartementet å være mer proaktive i justeringene, vil det måtte bli en periode hvor Norges Bank bare gradvis nærmer seg riktige nivåer, sier Østnor.
Resultatet kan derfor bli at pengemarkedsrenten ikke bare stiger i takt med Norges Banks varslede rentehevinger, men med opptil en dobbeltheving til, fordi likviditeten i banksystemet i høst vil være sprengt.
