Torsdag varslet Norges Bank at styringsrenten heves med 50 basispunkter til 1,75 prosent. For andre gang på rad hever dermed sentralbanken renten mer enn varslet i forkant.
«50 is the new 25», varslet sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank i forrige uke, etter nok en stygg inflasjonsoverraskelse.
Norges Bank nøyer seg ikke med dette, og varsler at det trolig kommer nok en renteheving i september.
Nordea Markets, DNB Markets og Handelsbanken Capital Markets tror på nok en dobbeltheving i september.
Dette kommer i tillegg til det som trolig kan bli en kraftig økning i rentepåslagene i pengemarkedet. De skyhøye skatteinntektene fra olje- og særlig gassvirksomheten kan sende pengemarkedsrenten mye mer opp enn økningen i styringsrenten tilsier, advarte DNB Markets i Finansavisen torsdag.
– Fare for kraftig boligprisfall
Kjetil Martinsen mener at to doble hevinger på rad er å ta kraftig i:
– Effekten er ikke åpenbar. Samtidig er det noen svakere signaler internasjonalt. Norges Bank ønsker ikke å binde seg til størrelsen på de kommende rentehevingene, mener han.
– Alt av løpende aktivitetsdata vil avgjøre. Norges Bank har sett kraftige boligprisfall i Sverige og New Zealand. Det er en større risiko for det også i Norge.
Før neste rentemøte kommer også regionalt nettverk, som vil gi viktig informasjon om utviklingen. Til nå mener Norges Bank at lønnsveksten trolig har vært sterkere enn anslått.
Varslet 25
Ved rentemøtet i juni tilsa signalene fra rentemøtene før at styringsrenten ville bli hevet med 25 basispunkter, men Norges Bank klinte til med det dobbelte, og varslet samtidig nye 25 basispunkter ved denne ukens mellommøte.
«Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august», varslet sentralbanksjef Ida Wolden Bache i juni.
Inflasjonssjokk
Slik gikk det ikke, og årsaken er åpenbar: Inflasjonen har i hele sommer ligget langt høyere enn Norges Bank ventet i juni. Da lød prognosen på en inflasjon på 5,0-5,5 prosent fra juni til september, mens kjerneinflasjonen ble anslått til 3,17-3,75 prosent i samme periode.
SSBs tall har derimot vist en KPI-vekst på 6,3 og 6,8 prosent de siste to månedene, mens kjerneinflasjonen har økt med 3,6 og 4,5 prosent.
Norges Bank tok forbehold ved de to siste rentemøtene om at hvis inflasjonen overrasket på oversiden, så kunne eller ville renten bli satt raskere opp enn ventet. I mai het det: «Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp enn renteprognosen i forrige pengepolitiske rapport tilsier.»
I juni ga nettopp dette en renteheving på 50 basispunkter. Samtidig åpnet Norges Bank for at renteoppgangen fremover kan bli roligere enn rentebanen tilsier: «Dersom inflasjonen og kapasitetsutnyttingen avtar raskere enn anslått, kan renten bli satt mindre opp.»
– Klart høyere rente
Nå er tonen endret:
– Det er behov for en klart høyere rente for å dempe presset i norsk økonomi og bringe inflasjonen ned mot målet, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i sin pressemelding.
Norges Bank tror nå at inflasjonen blir høyere, og mer langvarig, enn hittil antatt.
«Det tilsier en raskere renteoppgang enn anslått i juni», varsler sentralbanken.
Inn i krise?
– Med to renteoverraskelser på rad, hva skjer med troverdigheten til Norges Banks signaler?
– Norges Bank gjør til enhver tid det de mener er riktig. Alle, inkludert Norges Bank, kan ta feil om inflasjonen og presset, men at de hever med 50 punkter nå, er riktig, gitt det som har skjedd i sommer, mener Kjetil Martinsen.
– Bildet er annerledes nå enn da de i juni varslet at rentehevingen sannsynligvis ble på 25 basispunkter.
Selv om Norges Bank nå fokuserer mest på faren for høy inflasjon, er det også en fare for kraftig internasjonal oppbremsing, og for at høye priser og renter «kan gi en raskere avdemping i boligmarkedet og i husholdningenes konsum enn det vi legger til grunn», advares det.
Norges Bank tror nå at ny økning i gass- og elektrisitetsprisene kan trekke inflasjonen videre opp.
Samtidig har internasjonale matpriser falt, og forventningene til renteoppgang internasjonalt har falt. I Norge har derimot matprisene vært en viktig årsak til at inflasjonen har steget, understreker Norges Bank.
