Sommerens høye inflasjon får nå både økonomene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne til å tro på høyere inflasjon de kommende årene. Også lønnsforventningene stiger, og det kan i seg selv bidra til at inflasjonen forblir høy lenge.
Nesten alle grupper tror nå på en høyere inflasjon, viser Norges Banks forventningsundersøkelse. Økonomene har hevet sin forventning for neste års inflasjon med 0,4 prosentpoeng til 4,1 prosent. Dette er høyt over Norges Banks egne prognoser på 3,6 prosent.
Selvforsterkende?
Kanskje farligere for inflasjonen på lang sikt: Partene i arbeidslivet tror nå på en 2023-inflasjon på 4,6 prosent, opp hele 1,1 prosentpoeng. Hvis også inflasjonsprognosen fra Teknisk beregningsutvalg neste vår er i samme område, skal det godt gjøres om ikke neste års lønnsvekst havner på 4,5–5,0 prosent.
– Jeg bryr meg ikke om hva økonomene eller husholdningene venter, men desto mer om hva partene i arbeidslivet forventer, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Undersøkelsen viser at lønnsveksten neste år, og inflasjonen ett og to år frem, er løftet mye, konstaterer han.
– Og det er nettopp denne lønns- og prisspiralen Norges Bank er livredd for. Det er derfor de trår til ordentlig nå, sier Olsen, og viser til torsdagens dobbeltheving.
– Norges Bank mener at vi må få dårligere tider.
– Klarer Norges Bank å få ned inflasjonsforventningene raskt med sine rentehevinger?
– Nei, ikke den løpende inflasjonen, men de kan påvirke norsk økonomi og arbeidsmarkedet raskt.
Før oppgjøret
Olsen viser til at anslaget for inneværende års lønnsvekst er justert opp.
– Og det er ikke gitt at vi har sett slutten på årets lønnsvekst ennå. Det er hard kamp om arbeidskraften. Derfor vil Norges Bank gå fort frem for å gjøre arbeidsmarkedet mer usikkert før neste års lønnsoppgjør. De vil kort og godt ha ledigheten opp.
Etter denne ukens renteheving, venter Olsen nok en dobbeltheving i september og så to kvartinger til før jul.
– Er det nok til å svekke økonomien så mye som Norges Bank ønsker?
– Det er i hvert fall tilstrekkelig til at husholdningene får en ordentlig innstramming i privatøkonomien.
Olsen har tidligere beregnet utviklingen i husholdningenes økonomi fra før pandemien til i år, en periode hvor økonomien er blitt mye bedre for de fleste.
– Men nå blir det mye strammere. En familie med fem ganger inntekten i boliglån vil fra januar i år til januar 2023 få et fall i kjøpekraften på 8 prosent, anslår han.
– De fleste vil ha strammere økonomi i 2023 enn de hadde før pandemien.
– Var bakpå
– Gitt de økte inflasjons- og lønnsvekstsanslagene, så mener du vel at denne ukens renteheving var riktig?
– Jeg pleier ikke uttale meg normativt om renteendringene, men Norges Bank har ligget ordentlig bakpå med for lav rente for lenge. Da risikerer vi å havne i en situasjon som vi har nå. Når det i utgangspunktet er ekstremt stramt, og vi får et eksternt sjokk, så vil det lettere bli kompensert i alle ledd.
– Kommer du nå til å heve dine lønnsvekst- og inflasjonsanslag?
– Det er ikke sikkert. Vi lå allerede ganske høyt, med en lønnsvekst i 2023 på 4,5 prosent.
Varig høy inflasjon
Økonomene i undersøkelsen og partene i utvalget tror at årets lønnsvekst blir 4,1 prosent. Neste år venter partene 4,4 prosent, mens økonomene tror det ender på 4,1 prosent.
Anslagene for neste års inflasjon er løftet med 0,4 prosentpoeng blant økonomene, til 4,1 prosent. Partene i arbeidslivet hever anslaget hele 1,1 prosentpoeng, til 4,6 prosent.
Økonomene tror ikke at inflasjonen vender tilbake til inflasjonsmålet selv om fem år. Partene i arbeidslivet tror at inflasjonen om fem år er på over 3 prosent, mer enn ett prosentpoeng høyere enn inflasjonsmålet.
