Det meste av året har konsumprisindeksen vært senket med omtrent 2 prosentpoeng på grunn av strømstøtten. Det betyr at inflasjonen i juli ville vært 8,9 prosent, ikke 6,8 prosent, om det ikke hadde vært tilbakebetaling av 80 prosent av strømprisen over 70 øre.
Fra 1. september øker strømstøtten fra 80 til 90 prosent av overskytende, og samtidig trer Statnetts fritak for nettleien inn. Begge deler vil isolert sett trekke KPI-målingene ned.
– Ja, gapet mellom KPI med og uten strømstøtte vil øke litt, trolig fra 2 til nærmere 2,5 prosentpoeng, sier makroøkonom Dane Cekov i Nordea Markets.
–Tynt plaster på såret
Effekten av Statnetts kutt i nettleien bidrar lite her. For resten av 2022 betyr dette rundt 0,2 prosentpoeng lavere inflasjon, mens bidraget for 2023 kan bli 0,5 prosentpoeng.
– På ett år betyr nettleiekuttet 8,25 milliarder kroner. Det tilsvarer 0,5 prosent av realdisponibel inntekt, og gir altså omtrent det samme utslaget i konsumprisene.
Til tross for økt strømstøtte og nettleiekuttet, er ikke Cekov i tvil om at elprisene kundene betaler vil øke, og løfte inflasjonen ennå en stund.
– Dette er et tynt plaster på såret for husholdningene og bedriftene. I Oslo-regionen er spotprisene fordoblet på en måned, og ligger an til å havne rundt 318 øre per kilowattime i august.
I tillegg til dette må nettselskapene dekke energien som går tapt i overføringen, og det skjer til spotpris.
– Derfor skal samlet nettleie opp, selv om Statnett kompenserer for litt av dette.
Kjerneinflasjonen til 5,5 prosent
For kjerneinflasjonen, som Norges Bank følger ekstra nøye med på, betyr økt strømstøtte og kutt i nettleien intet.
– Vi tror at KPI-JAE-veksten skal opp til 5,5 prosent i oktober, anslår Cekov.
Dette er et helt prosentpoeng høyere enn kjerneinflasjonen i juli.
– Og andrerundeeffekter gir risiko på oversiden av dette.
Derimot venter Cekov omtrent flat utvikling for KPI.
– I og med at strømprisene begynte å stige i august i fjor, vil baseeffektene tikke inn. I tillegg økes strømstøtten fra 80 til 90 prosent. Det vil ha en klart dempende effekt, men inflasjonen vil trolig likevel stige til 7 prosent i oktober, og igjen gir strømprisene oppsiderisiko, mener han.
– Det er varmt og tørt på kontinentet, og det har gitt en perfekt storm, som vil slå ut i veldig høye inflasjonstall her hjemme.
Tirsdag slo dette ut i en ny, kraftig oppgang i gassprisene, i et marked som nesten ser ut til å ha kollapset.
Med Nordea Markets’ anslag, vil gjennomsnittsinflasjonen i 2022 havne rundt 5,7 prosent.
– Det blir altså en klar nedgang i reallønninger og i kjøpekraften, og rentehevingene kommer på toppen av dette.
To doble til?
Cekov mener at presset i norsk økonomi, med den svært lave ledigheten, gjør at Norges Bank ikke bare hever med 50 basispunkter til i september, men også kan føle seg tvunget til en dobbeltheving i november. I så fall blir dette fjerde dobbeltheving på rad.
– Mange vil kreve kompensasjon for inflasjonen i neste års lønnsoppgjør. Vi kan fort få en lønnsvekst på 5 prosent, altså i overkant av hva partene i arbeidslivet anslo i Norges Banks ferske forventningsundersøkelse. Derfor er det viktig for Norges Bank å få ned inflasjonen så raskt som mulig, mener Cekov.
Og derfor gjør neppe økt strømstøtte eller kutt i nettleien stort til eller fra for Norges Bank, ettersom effekten på inflasjonen ikke voldsomt stor, og fordi alt nå tyder på enda høyere kraftpriser i tiden som kommer.
