Null innskudd ved boligkjøp kan være skattepliktig

Slipper en ansatt å betale innskudd ved kjøp av en bolig i et prosjekt arbeidsgiveren bygger, skal dette beskattes som lønn eller lån fra arbeidsgiver, ifølge Skatteetaten.

Publisert 24. aug. 2022 19:10
Article lead
BIG BUSINESS: Å videreselge leiligheter i nybygg har ført til milliongevinst for mange. Her fra Malerhaugveien på Ensjø i Oslo. Foto: Privatmegleren

Finansavisen skrev i begynnelsen av august om både ansatte, privatpersoner og investorer som spekulerer i prisvekst i hovedstaden ved å inngå kjøpskontrakt tidlig i byggeprosessen, og deretter videreselge kontrakten på det åpne markedet enten rett før eller rett etter ferdigstillelse.

Ofte med milliongevinst.

Skattlegges som lønn eller lån

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Skatteetaten har fått spørsmål om problemstillingen av stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson i Rødt, Tobias Drevland Lund, og av Finansavisen.

Underdirektør i Skatteetaten, Jan Kåre Strøm, påpeker at etaten uttaler seg på generelt grunnlag, og han kan dermed ikke kommentere konkrete tilfeller på grunn av taushetsplikt.

NULL INNSKUDD KAN VÆRE SKATTEPLIKTIG: Underdirektør i Skatteetaten, Jan Kåre Strøm. Foto: Privat

– Må ansatte skatte av fordelene av å slippe innskudd og å kunne velge leilighet før de blir lagt ut på markedet?

– Dersom en ansatt får en fordel av sin arbeidsgiver ved å slippe å betale et innskudd på en leilighet, vil denne fordelen kunne være skattepliktig som lønn. For å vurdere om det er skatteplikt, må det gjøres en konkret vurdering av den enkelte utbyggerens praksis knyttet til innskuddsbetaling, og hvilken fordel de ansatte i realiteten får. Dersom det vurderes at manglende innskuddsbetaling til de ansatte er en skattepliktig fordel, vil vi anta at denne fordelen skal skattlegges som et lån i arbeidsforhold.

– Hvordan følger dere opp disse eventuelle ansattfordelene?

– Skatteetaten jobber risikobasert og velger til enhver tid ut de områdene hvor vi anser risikoen for feil for å være størst, opplyser Strøm.

– Er det for lett å snike seg unna skatt ved å la være å rapportere inn gevinst ved videresalg?

– Kjøp og videresalg av kontrakter er ikke informasjon som automatisk rapporteres til Skatteetaten. Dette kommer dels av at kontraktene ikke tinglyses som ved ordinære salg. Det er i dag godt kjent at gevinst ved salg av eiendom gir skatteplikt.

– Hvordan følger dere opp innrapportering av gevinst?

– Skatteetaten jobber med forebygging og tiltak på mange områder, noe som ofte fører til bedre etterlevelse av regelverket. Vi opplever at de fleste følger regelverket og ønsker å gjøre det som er riktig, forteller han videre.

– Hvilket ansvar har de forskjellige aktørene (kjøper, selger, utbygger, eiendomsmegler) med tanke på korrekt innberetning av videresalg?

– Det foreligger ikke noen rapporteringsplikt for utbygger eller eiendomsmegler der kontrakt videreselges. Dersom utbygger er første kjøpers arbeidsgiver, har denne rapporteringsplikt om eventuelle fordeler som den ansatte har mottatt. Den ansatte – første kjøper – har også opplysningsplikt til Skatteetaten om fordeler og gevinster.

Skal kartlegges

Slagsvold Vedum sier det i dag ikke eksisterer noen plikt til å tinglyse overdragelser av fast eiendom, men at dette er under utredning av Regjeringen etter at Stortinget stemte frem et forslag om det under behandlingen av statsbudsjettet for 2022.

KARTLEGGES: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at Finansdepartementet har gitt Skattedirektoratet i oppgave å kartlegge problemene ved skjult eierskap av fast eiendom. Foto: Are Haram

– Finansdepartementet har gitt Skattedirektoratet i oppgave å kartlegge og beskrive problemene ved skjult eierskap på fast eiendom innenfor Skatteetatens ansvarsområde. Dette omfatter også kontrakter om oppføring av fast eiendom, altså kontraktsposisjoner, sier Vedum.

Skattedirektoratets frist er ved utgangen av året.