Jerome Powell, Federal Reserves president, demper forventningene om at Fed kan komme til å kutte renten snarlig. Tvert imot, sier Powell, må kampen mot inflasjonen fortsette til jobben er gjort.
Det betyr en enda strammere pengepolitikk, som sikrer at inflasjonen faller fra nåværende 8,5 prosent til målet på 2 prosent.
I fjor brukte Powell sin Jackson Hole-tale til å se bakover, ved at talen i hovedsak handlet om hvordan pengepolitikken burde være (burde vært) under coronapandemien.
I år var blikket rettet mer fremover, og fredagens tale handlet utelukkende om inflasjonsbølgen som for alvor begynte like før fjorårets tale, men likevel først ble det avgjørende temaet for Fed ved inngangen til 2022.
I forkant av talen vippet markedsprisingen mellom nok en trippelheving i september eller «bare» en dobbeltheving. Samlet ut året er det priset inn rundt 1,25 prosentpoeng til fra Fed, som ved de to siste rentemøtene har hevet renten med til sammen 1,50 prosentpoeng til intervallet 2,25-2,50 prosent. Totalt i år er renten opp 2,25 prosentpoeng.
Tredje triple?
Powell signaliserte ikke klart om det går mot tredje triple på rad, men gjentok at enda en trippelheving «kan være riktig».
Der markedene priser inn et Fed-kutt neste år, og JP Morgan tror det kan komme allerede i første kvartal, signaliserer Powell det motsatte: «Vi må fortsette til jobben er gjort».
For virkelig å understreke helomvendingen, viser Powell i talen til Paul Volcker, som med kraftige innstramminger klarte å snu inflasjonen på 1980-tallet:
– En lengre periode med svært stram pengepolitikk måtte tilslutt til for å få ned den høye inflasjonen, sa Powell fredag.
Slett ikke forbigående
Uten at Powell erkjente det da, viste fjorårets tale frem mot årets. I sin hyllest av håndteringen av pandemien, viste Powell blant annet til det overraskende ved at samlet husholdningsinntekt hadde økt gjennom en krise. Dette hadde ført til knapphet og flaskehalser, understreket Powell, og pekte på at inflasjonen allerede da var på 4,2 prosent, mer enn det dobbelte av inflasjonsmålet.
Likevel var gjennomgangstonen at dette var forbigående, og at inflasjonen ville synke igjen så fort tilbudssiden var oppe i full fart igjen.
«Bevisene» fant Powell i fravær av bred prisoppgang, lavere inflasjon på de varene og tjenestens som hadde hatt høyest prisvekst og en lønnsvekst som ikke var i konflikt med inflasjonsmålet.
Videre hadde ikke inflasjonsforventningene økt mye, og de siste 25 årene hadde vært preget av globale deflatoriske krefter.
Nå sier Powell omtrent det motsatte:
– Vi endrer politikken betydelig for å nå et nivå som er tilstrekkelig innstrammende til å få inflasjonen ned til 2 prosent.
Nøkkelen til den amerikanske inflasjonen ligger i det stramme arbeidsmarkedet:
– Arbeidsmarkedet er svært sterkt, men helt klart ute av balanse.
Over inflasjonstoppen
I forkant av Jackson Hole har en rekke Fed-topper fortsatt å sende signaler om at en måned med litt lavere inflasjon ikke betyr stort. Dette ser så langt ut til å ha hatt en effekt, for markedet forventer nå en rentetopp på 3,8 prosent i første kvartal, opp 0,4 prosentpoeng på kort tid.
Flere regionale Fed-sjefer varmet dessuten publikum opp før Powells tale med intervjuer på ulike tv-kanaler.
Noe av oppvarmingen kom imidlertid også i form av et klart fall i inflasjonsindikatoren Fed selv foretrekker å følge med på, kjerne-PCE. De økte prisene har gjort et stort innhugg i husholdningenes disponible inntekter, til tross for kraftig sysselsettingsvekst og høy lønnsvekt. Dette inntektsmålet økte dermed bare med 0,2 prosent, mot 0,7 prosent måneden før.
Kjerne-PCE, som også tar høyde for at husholdningene vrir seg unna varene med spesielt høy prisvekst, sank fra 4,8 til 4,6 prosent. Det var ventet et fall til 4,7 prosent.
Også den ordinære konsumprisindeksen, der man forutsetter at husholdningene kjøper like mye av varer og tjenester som stiger mye i pris, viste nylig et uventet stort fall, fra 9,1 til 8,5 prosent.
