Fredag holder Fed-sjef Jerome Powell sin trolig viktigste tale i hele 2022. Under symposiet i Jackson Hole, Wyoming, må han avklare om Fed ser en snarlig slutt på de kraftige rentehevingene eller ikke.
– Jeg venter at vi får beskjed om at Fed vil fortsette med sin innstramming, og at de er bestemt på å få ned inflasjonen, sier makrostrateg Mike Bell i JP Morgan.
– For å få inflasjonen ned, må de bremse lønnsveksten. Med et ekstremt stramt arbeidsmarked, trolig det strammeste siden andre verdenskrig, blir det veldig vanskelig, uten å utløse økt ledighet, sier Bell.
Likevel tror Bell at Fed ikke bare snart er ferdig med sine hevinger, men også begynner å kutte renten snart.
– De vil stanse med hevingene når de ser at ledigheten begynner å stige. Og når det er klart at ledigheten ikke bare øker litt, men så mye at økonomien svekkes, vil de begynne å kutte i renten, tror Bell.
Kutt etter jul
I markedet er det nå priset inn et mulig rentekutt neste september eller i hvert fall innen desember. Bell tror det går kortere tid.
– Det som er priset inn i obligasjonsmarkedet til nå er nok, sammen med svekkelsen av boligmarkedet. Fed trenger ikke heve mer enn dette. Et rentekutt før andre halvår er godt mulig, kanskje til og med så tidlig som i første kvartal.
– Holder det med et tydelig fall i inflasjonen, eller tror du at Fed kutter allerede når arbeidsmarkedet svekkes?
– Fed vil fokusere på arbeidsledigheten. Lønnsveksten snur etter ledigheten, og inflasjonen snur etter lønnsveksten. For Fed er det ikke nok å se at inflasjonen snur ned, for eksempel på grunn av baseeffekter, men det kan være nok å se at ledigheten stiger.
Statsobligasjoner in igjen
Det betyr også at det er på tide å revurdere obligasjonsmarkedet, hvor den raske renteoppgangen i år har gitt store kursfall.
– Det er nå lurt å unngå undervekt i statsobligasjoner, i motsetning til hva mange ser ut til å tro.
– Er USA i resesjon nå?
– Nei. Jeg definerer resesjon som en periode med økende ledighet, og der er vi ikke.
Bell understreker samtidig faren for en betydelig innstramming når bedriftene ser seg nødt til å si opp folk for å berge marginene og konsumentene samtidig har presset fra høy inflasjon og økte renter.
– Faren er, som vi har sett historisk, at det ikke bare roer seg, men at vi får et klart vendepunkt.
Energi-pris-tiltak
– Hvor stor er faren for en resesjon i eurosonen?
– Ubehagelig høy. Energiprisene har steget dramatisk. Spørsmålet for investorer er i hvilken grad myndighetene vil kompensere eller motvirke dette, mener Bell, og viser til at ulike land vurderer både pristak og overføringer for å kompensere for økte energipriser.
– Og med samme type permitteringstiltak som under pandemien, kan arbeidsmarkedet bli delvis beskyttet, selv om BNP selvsagt vil falle.
Storbritannia topper nå inflasjonsstatistikken i Vest-Europa, og Bell venter svært høy lønnsvekst for å kompensere for dette.
– Så lenge ledigheten forblir lav, vil ansatte kreve høy kompensasjon. Undersøkelser tyder på at de kan få rundt 6 prosent, og det er åpenbart ikke forenlig med et inflasjonsmål på 2 prosent.
Ned til «nær null»
Bell tror likevel ikke at Bank of England og ESB vil fortsette med rentehevinger godt inn i en resesjon.
– Hvis vi får en resesjon med økt ledighet og lavere lønnsvekst, så venter jeg at Bank of England begynner å kutte renten. Jeg tror ikke på markedsforventningene til styringsrentene i Storbritannia og eurosonen, rentene vil være lavere enn det. Det er stor sjanse for at disse rentene er nær 0 prosent om to-tre år.
– Dollar har nå passert paritet mot euro. Hvor går kursen?
– Spørsmålet er i hvilken grad de ulike valutaene har priset inn de dårlige nyhetene. I euro er mye dårlig nytt allerede priset inn. I andre plasseringer, som statsobligasjoner, er det priset inn mindre dårlige nyheter, mener Bell.
– Jeg ville heller økt plasseringen i statsobligasjoner enn å shorte euro nå.
