«Vi venter resesjon, først i store deler av energikriserammede Europa, og deretter i USA», skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets i den nye prognoserapporten.
«Norsk økonomi slipper med sin energirikdom trolig unna med en vekstbrems», anslår hun, men venter likevel svakeste vekst siden 2009.
– Ikke bedre, men verre
– Det er grunn til å justere ned utsiktene, ikke minst for Europa, der energikrisen allerede herjer. Den siste uken har vi fått bekreftet det vi hadde mistanke om, at det ikke blir bedre, men tvert imot er i ferd med å bli verre, sier Haugland.
– Vi har en tøff vinter i sikte! advarer hun.
– Vi ser for oss en resesjon i eurosonen fra fjerde kvartal, drevet av fallet i forbruket når kjøpekraften blir inndratt av stadig nye rekorder i inflasjonstallene som følge av gassprisene.
På det verste, i første kvartal 2023, venter DNB Markets en inflasjon i eurosonen på nesten 11 prosent.
Sentralbankene fortsetter
«Sentralbankene vil neppe slå fullstendig kontra når resesjonen er et faktum. Vi tror heller de vil holde renten på et nivå som virker innstrammende over flere år», skriver DNB Markets.
DNB Markets' vekstanslag
| 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
| USA | 5,7 | 1,7 | 0,0 | 0,4 | 1,9 |
| Eurosonen | 5,3 | 2,9 | −1,4 | 1,6 | 2,0 |
| Storbritannia | 7,4 | 3,4 | −1,9 | 0,9 | 1,6 |
| Kina | 8,1 | 2,5 | 3,6 | 3,8 | 5,0 |
| Fastlands-Norge | 4,1 | 3,3 | 0,8 | 1,2 | 1,1 |
| Sverige | 4,6 | 1,8 | 0,3 | 1,5 | 1,7 |
Prosent. Kilde: DNB Markets |
Norges Banks innstramminger «vil utgjøre en real kalddusj» for husholdningene. Stagnasjon i forbruket vil bremse fastlands-BNP før jul, og da vil også ledigheten snu opp igjen.
Mot slutten av neste år kommer første rentekutt fra Norges Bank.
– Utviklingen blir så svak at ledigheten begynner å stige. Da har Norges Bank gjort den største delen av jobben med å dempe inflasjonspresset. Og hvis økonomien ikke blir så mye svakere, vil de fortsette å heve renten.
Fed-kutt neste høst
DNB Markets venter «en ganske mild amerikansk resesjon» fra andre kvartal neste år.
– Men økonomien vil holde koken en stund til, og tvinge renten høyere enn hva markedene priser inn nå. Deretter vil Fed fra september 2023 kutte renten med en kvarting ved annethvert rentemøte. Renten kommer neppe under 2,50 prosent, for Fed ønsker ikke å slippe opp for mye for tidlig.
DNB Markets' inflasjonsanslag
| 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
| USA | 4,7 | 8,1 | 4,5 | 2,6 | 2,2 |
| Eurosonen | 2,6 | 8,3 | 6,6 | 2,5 | 2,5 |
| Storbritannia | 2,6 | 7,1 | 11,0 | 3,5 | 2,1 |
| Norge | 3,5 | 5,3 | 4,0 | 2,7 | 2,7 |
| Sverige | 2,2 | 7,2 | 4,7 | 2,3 | 1,9 |
Prosent. Kilde: DNB Markets |
Eurosonen får et annet forløp:
– På kort sikt ser det mørkt ut for eurosonen, men så vil behovet for militær opprustning og energiinvesteringer trumfe ønsket om budsjettidisiplin, sier hun.
– Inn i andre halvår neste år vil denne investeringsboosten trekke eurosonen opp igjen.
– Prisen for pandemipolitikken
– Inflasjonsøkningen skyldes dels Ukraina-krigen, men også de stramme arbeidsmarked. Betaler vi nå prisen for pandemipolitikken?
– Ja. I USA har politikken et hovedansvar. Selv om USA også rammes av de spesielle forholdene på tilbudssiden, er det i større grad et etterspørsels- enn et tilbudssidesjokk. Men det som treffer eurosonen er først og fremst et tilbudssidesjokk, drevet av krigen, sier Haugland.
– Nå har vi en inflasjonsbrann, som har gode vilkår i den varme økonomien, mener hun.
– Noen spør hvorfor sentralbankene skal heve rentene når mye av årsaken er Ukraina-krigen. Svaret er at sentralbankene må kjøle ned, og gi dårligere vilkår for at inflasjonen kan spre seg og bite seg fast på et høyt nivå. Det er derfor både ESB og Bank of England vil fortsette å heve rentene etter at resesjonen er et faktum.
– Hva må til for at optimismen igjen skal bre seg? Holder det at rentene begynner å kuttes?
– Når USA trolig senker renten igjen fra neste høst, er det ikke fordi Fed er blitt mer optimistisk. Tvert imot vil de se at ledigheten er klart på vei opp og økonomien er blitt svakere. Det er derfor de tar foten av bremsepedalen, sier Haugland.
Renten snart på toppen
DNB Markets venter at Fed vil heve med 50 basispunkter ved de to neste rentemøtene og så med 25 basispunkter i desember. Hevingene avsluttes med en siste kvarting i mars 2023, med et rentenivå i intervallet 4,00-4,25 prosent, et halvt prosentpoeng høyere enn markedene priser inn.
ESB ventes å heve til 1,75 prosent. Først kommer en dobbeltheving i september og så kvartinger i november og desember. «Med våre anslag innebærer det at sentralbanken med viten og vilje hever rentene inn i en resesjon», skriver Haugland. Først mot slutten av 2023 kommer en siste kvarting.
Norsk økonomi
| 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
| Privat forbruk | 4,9 | 6,7 | 1,3 | 1,3 | 1,4 |
| Oljeinvesteringer | −2,7 | −7,8 | 3,4 | 12,2 | 3,0 |
| Boliginvesteringer | 0,6 | 0,0 | −2,1 | −0,5 | 0,1 |
| BNP | 3,9 | 2,4 | 1,2 | 1,3 | 1,1 |
| Fastlands-BNP | 4,1 | 3,3 | 0,8 | 1,2 | 1,1 |
| Registrert ledighet | 3,1 | 1,8 | 2,1 | 2,6 | 3,0 |
| Lønnsvekst | 3,5 | 4,0 | 4,8 | 4,5 | 4,0 |
| KPI-JAE | 1,7 | 3,7 | 4,3 | 3,1 | 2,8 |
| Boligpriser | 9,1 | 5,2 | 0,0 | 2,2 | 2,5 |
Prosent, prosentvis endring. Kilde: DNB Markets |
Norges Bank vil heve til renten når 2,75 prosent før jul. Mot slutten av neste år kommer første renteheving, og Norges Bank vil kutte totalt tre ganger før slutten av 2024.
Høy lønnsvekst
Til tross for utsikter til unormalt høy inflasjon også i 2023, venter DNB Markets reallønnsøkning i Norge. Årets lønnsramme ble 3,7 prosent, men faktisk lønnsvekst ender på 4,0 prosent, tror DNB Markets. Neste års ramme kan ende på 4,5 prosent, mens faktisk lønnsvekst igjen blir noe høyere, 4,8 prosent.
Boligprisene vil falle litt den nærmeste tiden, men så stige igjen fra andre halvår neste år. Det gir 5,2 prosent prisvekst i år, 0 i 2023 og så litt over 2 prosent i 2024 og 2025.
