Arild Hermstad er konstituert som leder for Miljøpartiet De Grønne (MDG) etter at Une Bastholm trakk seg i midten av august. Han er i tillegg kandidat til å bli partileder.
Mini-CV
Navn: Arild Hermstad (55).
Stilling: Konstituert leder i Miljøpartiet De Grønne.
Bakgrunn: Hovedfag i geografi ved Universitetet i Bergen 1995. To år med økonomistudier. Arbeidet tre år i bank og flere frivillige organisasjoner. Leder for Framtiden i våre hender (2002–2017). I partiledelsen i Miljøpartiet De Grønne siden 2018.
Aktuell: Strømkrise og ledervalg i MDG.
– Vi har kastet bort et år
– Hva er MDGs vei ut av strømkrisen?
– Det fremste er et løft for energisparing og solceller på tak, altså ting som kan rulles ut veldig fort. Vi har allerede kastet bort et år på å komme i gang med skikkelig energisparing, og vi må få opp tempoet raskt før vinteren kommer, sier Hermstad.
– Dernest må vi ha en strømstøtteordning som treffer de fattige bedre. Støtten bør deles ut flatt til hele befolkningen basert på strøminntektene til staten.
– Det tredje er at vi ikke løser krisen i Norge ved å isolere oss og kutte energisamarbeid med våre allierte og naboland. Det nytter ikke bare å tenke på Norges behov først.
– Er det energiøkonomisering (ENØK) og subsidier som er MDGs vei ut av strømkrisen?
– Problemet er at bedriftene ikke gjør nok på energisparing selv om det egentlig burde lønne seg for dem. På havvind bør det være en statlig oppgave å gi noen subsidier for å få markedet i gang, slik som er vanlig for svært mange nye teknologier. Vi må sette fart på prosessen for å skape verdier som vil tjene oss og kommende generasjoner. Det må ikke bli slik at det norske havvindeventyret blir et eventyr alle andre steder enn i Norge.
– Ikke massiv satsing
– Dere er kritiske til vindkraft på land, dere er kritiske til ny vannkraftutbygging og kritiske til å utvinne mineraler som trengs til det grønne skiftet. Hvor skal egentlig den fornybare strømmen og de grønne materialene komme fra?
– Vi mener at det går an å bygge vindkraft på land hvis det gjøres på rett sted, uten å ødelegge urørt natur. Når det gjelder vannkraft har flere tatt til orde for å diskutere utbygging av vernede vassdrag. Det kommer ikke til å skje, og det vil heller ikke bli massiv satsing på vindkraft på land når motstanden i befolkningen er så stor.
– Det var en tabbe
Etter kjernekraftulykken i japanske Fukushima vedtok Tyskland å legge ned landets atomkraftverk. Men Russlands invasjon av Ukraina har gjort at sterke krefter vil ta temaet opp på ny. Nå splitter spørsmålet om fortsatt drift av de gjenværende tre tyske kjernekraftverkene den tyske regjeringen.
– Hva ville du gjort om du var tysk forbundskansler?
– Jeg mener at tyskerne ikke burde ha vedtatt å legge ned kjernekraftverkene og gjøre seg mer avhengig av russisk gass.
– Det var en tabbe som de nå betaler dyrt for. Men De grønne i Tyskland sitter jo med ganske mye makt i denne situasjonen, og jeg mener Robert Habeck gjør mye riktig i en vanskelig situasjon som han har arvet fra tidligere regjering.
– Han har jo ikke sagt klart ja til å videreføre kjernekraften.
– Nei, men det er en pågående debatt. Det som i hvert fall er sikkert, er at det politiske flertallet i Tyskland har vært for opptatt av å legge ned kjernekraften.
Habeck var De grønnes kanslerkandidat, og er næringsminister i landets rødgrønne regjering.
Mens motstanden mot atomkraft historisk munnet ut i opprettelsen av De grønne i Tyskland, har søsterpartiet i Norge en annen tilnærming.
MDG understreker i sitt partiprogram at moderne kjernekraftteknologi har en viktig rolle i det grønne skiftet.
MDG har også programfestet at Norge bør opprettholde og videreutvikle sine miljøer innenfor utdanning og forskning på moderne atomreaktorteknologi.
– Hvilken rolle kan kjernekraft ha i norsk energiforsyning?
– Ikke så mye mer enn at det kan importeres gjennom kabler fra utlandet. Men én gang i fremtiden kan for eksempel båter som drives av kjernekraft bli aktuelt.
