Den siste måneden har 3-måneders Nibor steget nye 59 basispunkter til 2,79 prosent. Tirsdag alene var oppgangen på hele 9 basispunkter.
«Det var den største bevegelsen siden 14 juli», konstaterer makroøkonom Oddmund Berg i DNB Markets’ morgenrapport.
Oljeskattedrevet
Berg peker på at oppgangen dels skyldes at vi nærmer oss flere rentehevinger i Norge.
«Men det kan også være elementer av forventning om lavere likviditet i fjerde kvartal som begynner å gjøre seg gjeldende. Lavere strukturell likviditet er ventet som følge av oljeselskapenes skatteinnbetalinger, og Norges Banks prognoser har vist at likviditetssituasjonen vil bli strammere gjennom høsten», skriver han.
I forrige uke overrasket Norges Bank med å øke de daglige kronesalgene til hele 3,5 milliarder kroner i september. Dette var langt mer enn ventet, og vil et stykke på vei hindre de mest ekstreme utslagene fra den kraftige økningen i oljeselskapenes skatteinnbetaling i starten av oktober. Likevel er det ikke nok til å hindre en klart strammere likviditet bankene imellom.
Maksimalpris?
Den kommende skatteinnbetalingen vil sette ny norsk rekord, med god margin, først og fremst på grunn av økte gasspriser i vår og sommer. Ifølge Financial Times skal statsminister Jonas Gahr Støre nå være villig til å diskutere en maksimalpris på norsk gass som en håndsrekning til det europeiske energimarkedet.
Om dette blir resultatet, kan kommende skatteinnbetalinger fra oljeselskapene bli noe mer moderate, og i så fall vil presset på Nibor i større grad gjenspeile utsiktene til rentehevinger, ikke energiprisene.
Skyter fart
Med tirsdagens oppgang er den klart viktigste norske pengemarkedsrenten opp 1,79 prosentpoeng på de siste åtte månedene, siden 6. januar.
Om dette tempoet hadde holdt seg, ville pengemarkedsrenten nådd 4,50 prosent ved starten av mai 2023. I så fall ville selv de beste boliglånsrentene vært på eller over 5 prosent.
Det meste av oppgangen hittil har kommet fra slutten av mai. Etter 1. juni, på bare drøyt tre måneder, har Nibor steget 160 basispunkter.
Slakker ESB av?
I Norges Banks renteregnskap legges det normalt stor vekt på renteutsiktene internasjonalt. Denne uken er det ventet at ESB vil øke renten med 0,75 prosent, og det er forventet raskt renteoppgang gjennom vinteren. Nå er imidlertid Martins Kazaks, ESB-styremedlem fra Latvia, ute med varsel om at ESB vil bremse sine rentehevinger om eurosonen ramler inn i en bred resesjon.
«Faren for en bredt basert og vedvarende resesjon med negativ virkning på inflasjonen ville peke mot et langsommere tempo i rentehevingene eller en pause», sier Kazaks i et intervju gjengitt av Bloomberg.
Også andre ESB-topper kommer med lignende varsler i forkant av Eurofi-konferansen.
