Saken oppdateres
Norges Bank øker i september det daglige kronesalget fra 1,5 til 3,5 milliarder kroner. Konsensus ventet uendrede salg på 1,5 milliarder kroner.
Kronen svekket seg umiddelbart med 0,6-0,8 prosent mot både euro og dollar på den store overraskelsen.
Økningen i kronesalget er en tidlig respons på den forventede enorme økningen i skatter fra oljeselskapene. Konsekvensen av den kraftige opptrappingen av kronesalget er at økningen i pengemarkedsrenten blir langt mindre.
Støvsuger kronemarkedet
Etter at olje- og gassprisen begynte å stige mye, har løpende skatter fra oljeselskapene langt oversteget beløpet statsbudsjettet forsyner seg med fra Oljefondet. For å betale inn skattene må selskapene veksle om sine inntekter i valuta til kroner. Det overskytende beløpet, som skal inn i Oljefondet, må dermed Norges Bank veksle tilbake til valuta, ved å selge kroner. Denne Norges Bank-vekslingen motvirker effekten av at oljeselskapene først har støvsuget kronemarkedet.
Til nå har tilpasningene til nye nivåer på oljeskattene, og dermed til høyere behov for kronesalg, gått tregt. Underveis har likviditetssituasjonen bankene imellom vært anstrengt. Dette har tidvis gitt klare hopp i pengemarkedsrenten.
– Unngår ekstrem situasjon
For to uker siden advarte valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets om at justeringen av kronesalget utover høsten kunne gå så tregt at den strukturelle likviditeten ville strupes fullstendig. Dette ville sende pengemarkedsrenten markant opp.
– Her har enten Norges Bank fått nye tall fra Finansdepartementet, eller gjort egne vurderinger av at det er denne veien høna sparker, sier Østnor nå.
Selv trodde han at kronesalget ville øke til 2,5 milliarder kroner dagen.
– Uten denne økningen i kronesalget ville det blitt veldig strevsomt i pengemarkedet i begynnelsen av oktober, når den neste skatteterminen er. Nå unngår vi en helt ekstrem situasjon.
Risikerte kraftig rentehopp
«Med Norges Banks prognose for oljeskatteinngangen, 123 milliarder kroner, vil den strukturelle likviditeten, altså likviditeten i banksystemet, falle fra 35 milliarder kroner, som er Norges Banks egen målsetting, til omtrent minus 50 milliarder kroner. Hvis oljeskatteinngangen blir enda 100 milliarder kroner større, som vi tror, havner likviditeten på minus 150 milliarder kroner, 185 milliarder kroner mindre enn Norges Banks eget mål», sa Østnor til Finansavisen for to uker siden.
En så stram likviditet ville sendt påslaget i Nibor i været.
Østnor tror at regjeringens budsjettkonferanse mandag og tirsdag denne uken har bidratt til den store endringen i kronesalgene, og dermed likviditeten mellom bankene.
– Vi syntes at budsjettkonferansen gjorde det rimelig å forvente at Norges Bank ville gjøre en endring.
– Fortsatt trangt
– Er et kronesalg på 3,5 milliarder kroner daglig tilstrekkelig til å hindre store likviditets- og renteutslag, om beløpet forblir på dette nivået ut året?
– Det er fortsatt i det nedre sjiktet av hva vi har lagt til grunn, sier Østnor.
– For likviditetssituasjonen kan dette likevel være allright. I starten av oktober blir det fortsatt trangt, men 3,5 milliarder er nok til å løse resten av året, tror han.
Hvis olje- og gassprisene holder seg ut året, blir oljeselskapene nødt til å fortsette å kjøpe mye kroner ut året, også for de tre skatteterminene neste vår.
– Det viktigste er uansett at vi får en mye bedre balanse i valuta-krone-markedet enn det har vært.
Mindre renteutslag
– Du advarte for et par uker siden om potensielt store utslag i pengemarkedsrenten uten nye grep. Ligger det fortsatt an til et løft i pengemarkedsrenten på grunn av oljeskattene?
– Utslaget vil i hvert fall bli mye mindre. Nå tilfører Norges Bank 44 milliarder kroner i likviditet i september. Dermed blir bunnen i oktober mindre dyp.
Østnor viser til at Norges Banks nye prognose på likviditetssituasjonen viser en bunn på minus 100 milliarder kroner, mot tidligere omtrent minus 144 milliarder kroner.
– Det redder mye, men vi er uansett nær grensen for hva bankene kan ta av F-lån, så enda lavere likviditet ville vært ekstremt tight.
