Aluminiumsindustrien tilbake til 1970-tallet

Skyhøye energipriser tvinger europeiske aluminiumselskaper til å stenge ned. Nå er produksjon på sitt laveste på over 40 år, og det fryktes at den kan forsvinne helt.

Publisert 7. sep. 2022 19:01
Article lead
STENGER NED: Bare det seneste døgnet har to nye europeiske aluminiumselskaper besluttet å stenge ned deler av produksjonen. FOTO: Hydro

Hydro la i juli frem sitt beste kvartalsresultat noensinne. Driftsresultatet på 15,4 milliarder kroner i tremånedersperioden var en økning på over 12 milliarder kroner fra samme periode i fjor. Men nå er det mye som tyder på at dette også blir aluminiumsgigantens topp i denne syklusen.

Under to måneder etter at Hydro-ledelsen kunne sole seg i glansen av rekordresultatet, er det nemlig full krise i europeisk aluminiumsindustri. Og ikke overraskende er det energikrisen som begynner å slå inn.

Allerede i midten av august varslet Hydro at deres Slovalco-fabrikk i Slovakia stenges midlertidig ned. De skyhøye kraftprisene ville medført tap på flere milliarder kroner hvis produksjonen fortsatte til neste år, opplyste selskapet til Finansavisen. For én uke siden var det Alcoa som meldte om en liten nedstengning ved anlegget på Lista.

Denne uken er det Aluminium Dunkerque Industries France (ADIF) som tar ned produksjonen med 22 prosent ved Europas største smelteverk, med en kapasiteten på 290.000 tonn, mens tysk-norske Speira halverer produksjonen til 70.000 tonn ved et anlegg i Tyskland.

– Den europeiske aluminiumsindustrien har allerede betalt en høy pris for energikrisen. Hvis vi fortsetter å kutte produksjonen ytterligere, kan vi komme i en posisjon der hele primæraluminiumsproduksjonen forsvinner fra Europa. Det vil være dårlig nytt for kontinentet, sier konsernsjef Guillaume de Goys i ADIF til Bloomberg.

Prisene faller

Ifølge nyhetsbyrået har alle nedstengningene i sommer ført til at den europeiske aluminiumsproduksjonen er nede på sitt laveste nivå siden 1970-tallet. Paradoksalt nok skjer dette etter at aluminiumsindustrien i lang tid har argumentert med at å bytte ut stål med lettmetallet i mange sammenhenger er et viktig bidrag til det grønne skiftet.

Selv om de skyhøye strømprisene tvinger frem produksjonskutt, og dermed også et lavere tilbud, er likevel aluminiumsprisen på full fart nedover. Onsdag morgen var prisen for ett tonn 2.243 dollar på London Metal Exchange (LME), noe som er det laveste nivået siden april 2021.

Til sammenligning oppnådde Hydro i andre kvartal i år en LME-pris på litt over 3.000 dollar.

– Alle aktører som ikke er prissikret vil dø med dagens strømpriser. Og akkurat nå er det umulig å kjøpe terminkontrakter på kraft som holder deg flytende, sier direktør Nick Keramidas i det greske industrikonglomerat Mytilineos til Financial Times.

Han anslår at det med dagens europeiske strømpriser koster rundt 10.000 dollar å produsere et tonn aluminium. Det er fire ganger høyere enn dagens priser. I en slik situasjon kommer Hydros norske smelteverk godt ut siden alle har langsiktige kraftkontrakter. 

Kommer flere nedstengninger

Analytiker Ami Shivkar i konsulentselskapet Wood Mackenzie mener, ifølge Financial Times, at ytterligere 600.000 tonn med europeisk produksjonskapasitet kan bli lagt ned de nærmeste månedene. Ettersom det er kostbart å starte opp igjen nedstengte smelteverk, mener hun det er en fare for at mange av disse midlertidige nedstengningene vil bli permanente.

– Vi står overfor lignende utfordringer som mange andre europeiske aluminiumselskaper. Energiprisene har de seneste månedene steget til altfor høye nivåer, og på kort sikt ser vi ikke at de skal komme ned igjen, sier konsernsjef Einar Glomnes i Speira.

KUTTER: Speiras konsernsjef Einar Glomnes må tilpasse seg de høye energiprisene. FOTO: Iván Kverme

Speira er det nye navnet til Hydros valsevirksomhet som ble solgt for 14 milliarder kroner til KPS Capital Partners i fjor vinter. Det var mange som stusset over prisen siden virksomheten bare hadde levert et underliggende driftsresultat på 70 millioner kroner året før.

«Jeg tror ikke det var noen som så for seg at Hydro skulle få en så god pris», sa Pareto-analytiker Kenneth Sivertsen den gangen. 

De fleste analytikerne Finansavisen snakket med hevdet prisen Hydro oppnådde var mellom 4 og 5 milliarder kroner høyere enn ventet. Og nå må i tillegg Speira, med syv produksjonsanlegg og et forsknings- og utviklingssenter i Tyskland og Norge, stenge ned deler av virksomheten.