Nei til tak på gassprisen

Norge og Equinor får eventyrlige inntekter fra salget av gass og olje, og gassprisen er så høy at det tilsvarer en pris på 500 dollar per fat olje. Publikasjoner som The Economist og Financial Times, som grunnleggende er for en markedsøkonomi, sutrer og mener Norge bør gjøre mer for de europeiske landene som lider under for lite og for dyr gass.

Innen EU ønsker 15 av 27 land et tak på gassprisen, og Europakommisjonen skal i løpet av få dager legge frem et forslag til en slik prisregulering.

Norge kan selvsagt ikke – av, EU hvor vi ikke er medlem – pålegges en maksimalpris på gass, og det er trolig også en dårlig løsning. Selv om president Putin skal ha blitt rasende, og truet med represalier hvis det bli et pristak.

Det blir ikke mer gass ved en lav eller lavere gasspris

Det som er klart, er at Norge har økt sin produksjon av gass, og at Tyskland får hele 25 prosent av sitt gassbehov fra Norge. Tidligere kom 40 prosent fra Russland.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er blitt oppfattet slik som at Norge støtter et pristak, men dette har Gahr Støre senere gått tilbake på. Gahr Støre sier nå, helt utvetydig, at markedet bestemmer gassprisen. Både for Norges eget gassalg og salg fra Equinor.

I den desperate energisituasjonen EU-landene kan komme i, må første bud være å sikre størst mulig produksjon, og vi ser at Tyskland har klart å fylle sine lagre veldig bra på kort tid.

Les også

– Ikke jeg som selger gassen

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til VG at han har ingen tro på effekten av et pristak som omfatter gass fra Norge, slik flere EU-land har foreslått.

Da er det temmelig dumt av andre land og enkelte publikasjoner å snakke om «krigsprofitører» og urettferdige inntekter.

Det blir ikke mer gass ved en lav eller lavere gasspris. Med den gassprisen verden har nå, produseres det for fullt i alle produsentland. Ved en kunstig lav pris i Europa, vil trolig gassen, inkludert flytende naturgass (LNG), strømme til de som betaler mer (mest).

Incitamentene for energisparing blir færre, og igangsetting av alternativ energi kan bli dratt ut i tid.

En lavere gasspris kan føre til en så mye lavere produksjon og salg at for eksempel Tyskland ikke får nok gass til industrien og husholdningene. Da blir det rasjonering og industridød i vinter.

Russland, som på papiret skal straffes med en lav gasspris, kan selvfølgelig selge sin gass til markedspris til land utenfor EU, men det forhold at Russland brenner gass, gjør ikke det så lett. Og i prinsippet kan også Norge selge til andre enn EU-land.

Pristaket, hvis det kommer, kan ikke bare gjelde russisk gass, men all gass uansett hvor den kommer fra. Noen tenker seg at det skal bli forbudt å kjøpe gass til en høy pris. Ikke bare forbud mot salg til markedspris.

Grovt sett kan man tenke seg at et tak vil presse prisen ned, og derved også senke energiprisene (jfr. strømprisene) generelt, men det vil skade produksjonsvolumet.

Les også

Verdens dummeste energipolitikk har gitt resultater

Vi må ikke lulle oss til å tro at uten Putin ville alt vært bra. Krisen er i hovedsak selvskapt. Europa har ført historiens kanskje dummeste energipolitikk, skriver Jan Emblemsvåg.

Også innen EU er det mange som tror løsningen ligger i at partene mer eller mindre frivillig inngår langsiktige og faste priskontrakter. Det vil få prisene ned, sies det.

Ja, fremtidskontraktene vil gi en lavere pris, men den vil likevel ligge langt over «normal» pris. Skal selgerne, inkludert Norge, binde seg til fremtidige kontrakter til en «lav» pris, inngår de risikofylte kontrakter. Skulle gassprisen bli enda høyere, må de levere til en lavere pris, og tapene vil bli enorme.

Det er ingen gratis lunsj, heller ikke i gassmarkedet.

Norge, med sine enorme inntekter, kan gi bort penger i bistand og annet, for eksempel penger til et energifond i EU, men det er noe helt annet.