– Signalet fra Feds Jackson Hole-konferanse og Fed-sjef Jerome Powell var at renten ikke bare skal raskt opp, men også bli holdt høy i en lengre periode. Det har gitt mye reprising den siste tiden, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank om de brede børsfallene på vei inn i en uke med minst fem store rentehevinger fra sentrale sentralbanker.
– Sannsynligheten for at amerikansk rentekutt allerede tidlig neste år er helt borte, sier han.
Martinsen viser til at vareinflasjonen har sunket litt i USA.
– Men tjenesteinflasjonen er veldig høy og stigende, og den vil holde seg høy som lenge lønnsveksten er for høy og arbeidsmarkedet er for stramt, advarer han.
– Sentralbankene bryr seg nå bare om inflasjonen, i motsetning til hva de har gjort de siste 20 årene. Det vil gå utover veksten, og vi vil få resesjon, i hvert fall i Europa, kanskje også i USA og Norge.
100 bp fra Fed?
Da Fed kom med sin første trippelheving i juni, reagerte markedene positivt, trolig fordi oppfatningen var at Fed var i ferd med å ta tilbake kontrollen over inflasjonen.
– Hva skjer hvis Fed hever med 100 basispunkter på onsdag?
– Da vil kortrentene stige, for det er priset inn bare en viss sannsynlighet for en så stor heving. Jeg tror at 100 basispunkter vil slå negativt ut i markedene. Fed viser da at de er villig til å kjøre på hardere, sier Martinsen.
– Etter forrige ukes inflasjonstall endret markedsprisingen seg noe, men amerikansk P/E er fortsatt for høy målt mot realrenten, så det er mer å gå på.
Martinsen viser til at Fed i juni ikke ville binde seg til flere store rentehevinger på rad.
– Det viktige denne uken blir derfor hvilke signaler Fed gir om veien videre, gjennom «dot plot» og rentetoppen. Hvis disse peker på en rentetopp over 4,5 prosent, som er hva markedet priser inn nå, så tror jeg det blir oppfattet som ganske aggressivt.
– En planlagt øvelse
– Det er priset inn en viss sannsynlighet for en så stor renteheving, men det vil likevel være en liten overraskelse. Det er likevel ikke styringsrenten som betyr mest for USA, men utslagene på rentekurven, effekten på de lange rentene, mener Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets.
– I USA faller aksjemarkedet også fordi de lange rentene har kommet opp. Da er multiplene tatt ned, slik de skal, og nå begynner markedet å prise inn at det går dårligere, slik at inntjeningsestimatene senkes. Men dette er en planlagt øvelse fra sentralbankene. Det er åpenbart at det vil måtte gå veldig mye dårligere i verdensøkonomien, sier Olsen.
– Og det er en annerledes nedtur enn vanlig. Denne gangen er det langt på vei en villet utvikling fra sentralbankenes side. Derfor vil ikke sentralbankene stanse rentehevingene når veksten synker og ledigheten stiger.
Også Norge skal ned
– Det er jo meningen å dempe etterspørselen. Spørsmålet er bare hvor fort aktiviteten kommer ned, sier Olsen om det store markedsfallet ved Oslo Børs.
Olsen viser til at det ikke bare er rentehevingene som nå slår ut.
– I tillegg har vi strømprisene og mye annet som peker i en negativ retning. Og da er det alltid en fare for at man tar i for mye.
– Den siste rapporten fra regionalt nettverk tyder på at det kanskje bremser opp raskere enn Norges Bank har ventet, men sentralbanken har jo varslet at vi står foran et skarpt omslag.
Inntil rentemøtene i juni og august gjentok Norges Bank gang etter gang hvor viktig det var å gå forsiktig og gradvis frem med rentehevingene.
– Det mantraet er nå satt til side. Utfordringen er at inflasjonen er altfor høy, og vi ser at lønnsveksten sklir. Da er Norges Bank blitt dypt bekymret for at det skal feste seg, og er villig til å ofre litt vekst, og heller ta i for mye, mener Olsen.
