Havila Kystruten har inngått avtale med Samferdselsdepartementet om et tilleggsvederlag som delvis kompensasjon for den kraftige økningen i prisen på flytende naturgass, LNG.
Vederlaget beløp seg i første halvår til 15 millioner kroner, nesten 29 prosent av de totale drivstoffkostnadene som rederiet hadde i perioden.
Ifølge statssekretær Jakob Bjelland (Sp) ble avgjørelsen om å bevilge pengene tatt etter at rederiet gjorde det klart at tiltaket var en nødvendig forutsetning for å få refinansiert skipene slik at de raskest mulig kommer i permanent kystrutedrift.
– Som det fremgår av Havila Kystrutens halvårsrapport dekker staten deler av rederiets ekstraordinære drivstoffutgifter i 2022. Tiltaket er helt konkret knyttet til den enorme, uforutsette prisutviklingen som har vært på gass, som er drivstoffet Havila Kystruten bruker på sine skip, sier Bjelland til Finansavisen.
Det er Hurtigruten og Havila Kystruten som deler på seilingene i kystrutesambandet Bergen-Kirkenes-Bergen.
– Dialog med ESA
– Som følge av blant annet økningene i både olje- og gassprisene er det ingen tvil om at statens vederlag til begge rederiene vil øke en god del fra og med 2023 fordi indeksmekanismene i avtalene gir grunnlag for prisøkninger, sier statssekretæren.
Samferdselsdepartementet vurderer at tilleggsvederlaget til Havila Kystruten i 2022 har vært en nødvendig endring i kontrakten som departementet som oppdragsgiver lovlig kan foreta.
Departementet har ifølge Bjelland hatt en dialog med ESA om dette.
ESA er EFTAs overvåkningsorgan og har ansvaret for å føre tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte EØS/EFTA-land.
Høsten 2012 opprettholdt EFTA-domstolen ESAs vedtak om at statsstøtte til Hurtigruten var uforenlig med EØS-avtalen.
Utgangspunktet for vedtaket var en tilleggsavtale som ble inngått mellom staten og Hurtigruten i 2008 etter at det ble klart at Hurtigruten var i økonomiske problemer.
Avtalen innebar at Hurtigruten blant annet fikk tilbakebetalt en stor del av NOx-utgiften for 2007 og rederiets bidrag til NOx-fondet fra 2008. I tillegg ble det gitt en generell godtgjørelse på 66 millioner kroner fra 2008. Dessuten fikk Hurtigruten ta ett av 11 skip ut av drift i vintersesongen uten reduksjon i godtgjørelsen fra staten.
Saken dreide seg om en kompensasjonsøkning på vel 181 millioner kroner. ESA konkluderte i 2011 med at avtalen inneholdt ulovlig statsstøtte, og Hurtigruten ble pålagt å tilbakebetale pengene.
Varsler sanksjoner
Byggingen av Havilas kystruteskip er blitt kraftig forsinket. Så langt er bare to av fire fartøyer levert og satt i drift.
For en uke siden opplyste Havila Kystruten at selskapet nå tar sikte på oppstart i rute for «Havila Polaris» senest 29. desember og «Havila Pollux» innen 22. mars.
Opprinnelig skulle alle de fire søsterskipene vært ferdigstilt og satt i trafikk i kystrutesambandet mellom Bergen og Kirkenes ved årsskiftet 2020/21.
Tidligere har rederiet informert om at de to siste skipene skulle være i drift i løpet av tredje og fjerde kvartal i år, men leveranseutfordringer på kritiske komponenter skal ha skapt ytterligere forsinkelser.
Nå vil imidlertid ikke staten akseptere flere utsettelser. Rederiet må regne med å betale bøter og stille med erstatningsskip hvis ikke de nye datoene overholdes.
– Samferdselsdepartementet har nå i september orientert Havila Kystruten om at departementet vil praktisere avtalens sanksjonsmekanismer hvis det oppstår ytterligere forsinkelser i idriftsettelsen av de to siste kystruteskipene, sier Bjelland.
Forlenges ikke
Han gjør det klart at departementets varsel om sanksjoner i form av såkalte konvensjonalbøter ble sendt Havila Kystruten på bakgrunn av forsinkelsene som rederiet orienterte om 15. september.
Kontrakten med staten utløper senest ved utgangen av 2031.
– Det foreligger ingen planer om å forlenge kontraktsperioden for avtalen mellom departementet og Havila Kystruten på bakgrunn av forsinkelsene, sier Bjelland.
