Råder sentralbankene til å slappe av
Lønnsveksten øker ikke mye når energipriser skyter i været. Derfor trenger sentralbankene ikke frykte varig høyere inflasjon, mener IMF-topper.


Økte energipriser forklarer mye av den økte inflasjonen i Norge og de fleste andre land. Norges Bank og andre sentralbanker hever i år rentene kraftig, ikke for å motvirke effektene av økte energipriser i seg selv, men først og fremst for å motvirke andrerunde-effektene, altså smitten fra høye energipriser til økt lønnsvekst og dermed varig høy inflasjon.
Det er det trolig liten grunn til, viser en studie av IMF-toppene Chikako Baba og Jaewoo Lee. Erfaringen fra Europa siden tidlig på 1960-tallet viser at det er liten smitte fra økte oljepriser til høyere lønnsvekst. Andrerundeeffektene er små, og de er kortvarige, konkluderer de i en artikkel på økonominettstedet Vox.
Nesten ikke målbart
De europeiske dataene over snart 60 år viser at hvis oljeprisen stiger 10 prosent, øker lønnsnivået med i gjennomsnitt 0,3 prosent over de tre neste årene, og deretter er det ingen ekstra lønnsutslag.
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO er blant flere som den siste tiden har advart Norges Bank mot å heve renten så friskt som varslet som svar på den økte inflasjonen. Frontfagsmodellen, argumenterer Bjørnstad, gjør at lønnsveksten ikke i særlig grad tar av når inflasjonen øker.
Men dette gjelder slett ikke bare land med sterk sentralisert lønnsdannelse som Norge, viser IMF-toppenes studie. De finner ingen signifikant forskjell på lønnsutslagene med og uten sentrale lønnsoppgjør og med og uten høy oppslutning om arbeidstakerorganisasjonene. Den forskjellen som er der, og som ikke er signifikant, tilsier heller at høy grad av sentralisering gir noe høyere lønnsvekst som svar på oljeprissjokk.
Fare: Høy inflasjon
Derimot betyr det noe for lønnsutslagene om sentralbanken er uavhengig og har høy troverdighet. I land med lite selvstendige sentralbanker har lønnsveksten økt mer etter oljeprissjokk.
Den lave smitten fra økte energipriser til økt lønnsvekst betyr ikke at sentralbankene skal ignorere energiprissjokkene, understreker Baba og Lee. Energiprissjokk gir i seg selv økt inflasjon også utenom bidraget fra lønnsveksten. Når samlet inflasjon blir tilstrekkelig høy, for eksempel over 4 prosent, er gjennomslaget fra økte energipriser til lønnsveksten klart høyere enn når samlet inflasjon holder seg relativt lav. Men selv der samlet inflasjon er høy, og lønnsveksten øker mer, er det meste av denne effekten over på et års tid, viser IMF-studien.
– Ikke vedvarende høyt
«En sterk lønnsrespons under høy inflasjon skal ikke bli sett på som et forvarsel om vedvarende høy inflasjon», konkluderer de.
Dette forsterkes av at de fleste europeiske lands sentralbanker over tid har fått høy troverdighet, som i seg selv virker dempende på faren for vedvarende høy inflasjon.
Nå er imidlertid problemet at de fleste land står overfor svak økonomisk vekst.
«Utfordringen blir da å tillate noe økte priser og lønninger som svar på råvareprissjokk, samtidig som inflasjonen gradvis bringes tilbake til inflasjonsmålet», råder Baba og Lee.