I fjor og året før ble et rekordantall selskaper notert på lavterskelbørsen Euronext Growth. Totalt strømmet 124 nye selskaper til børsen, majoriteten av dem på Euronext Growth og noen på Oslo Børs. Det plasserte Oslo helt i Europatoppen, og faktisk ble rundt 25 prosent av alle nye børsnoteringer i Europa gjort i Oslo.
– Det er helt ekstremt, konkluderer investor Ole Petter Kjerkreit under et seminar i regi av Foreningen for finansfag torsdag.
Flere av de nye selskapene lovte investorene gull og grønne skoger, men målsetningene har stort sett gått i vasken og kursutviklingen har for de aller fleste vært en katastrofe. Analytiker Bengt Jonassen i ABG Sundal Collier har kommet frem til et sett med oppsiktsvekkende tall:
I et større utvalg relativt nynoterte selskaper på Oslo Børs i starten av 2021, falt markedsverdien med 100 milliarder kroner frem til juli i år. Det utgjør nesten en halvering av verdiene.
For inneværende år er også de samlede EBITDA-estimatene for selskapene i statistikken nær halvert fra 4,8 til 2,6 milliarder kroner i samme periode. For neste år er estimatene kuttet fra 7,1 til 5,4 milliarder kroner.
– For en god del av selskapene som ble noterte i denne perioden, kan vi konkludere med at både selskapenes målsetninger og analytikernes prognoser bare var å betrakte som en drøm, sier Kjerkreit.
Når ikke målene
Under foredraget viste han en slide med et utvalg av åtte aksjer som ble notert under boomen - alle med tydelige uttalte finansielle ambisjoner på sikt.
Kjerkreit har gått Aker Biomarine, Meltwater, Pexip, House of Control, Airthings, Mintra, Volue og Hexagon Purus i sømmene. De åtte selskapenes gjennomsnittlige kursutvikling er minus 54 prosent siden notering.
Kjerkreit har anslått hvorvidt markedet i dag har tiltro til målene som ble kommunisert.
– Aksjemarkedet vurderer det slik at Volue kan nå målene selskapet kommuniserte, men de andre når dem neppe. For Aker Biomarine, Meltwater, Pexip og House of Control vurderer markedet nå at det er svært lite sannsynlig at de opprinnelig kommuniserte målene nås, sier investoren.
– Er kommunikasjonen fra selskapene bedre nå?
– Det er en form for selvregulering her. Når man ser hvordan det har gått, så vil investorene bli fryktelig skeptiske til å investere i selskaper med aggressive målsettinger som ikke er godt støttet av selskapenes historikk.
– Har selskapene lovet for mye med overlegg?
– Man må huske at en børsnotering ofte er en funksjon av et nedsalg fra noen. Det være seg oppkjøpsfond eller andre investorer, slik at noen har klare incentiver til å blåse forventningene opp. For aksjonærene som har solgt seg ut, så er det «profit taken», og for meglerhusene er det i noe grad «mission complete» når pengene er hentet inn og selskapet har blitt notert.
– Men for ledelsen i selskapene, som skal møte aggressive mål som er tilnærmet umulige å nå, er det tungt nå. Og ikke minst har det blitt en dyr lærepenge for investorene.
Ingen «quick fix»
Kjerkreit ble spurt av administrerende direktør Mette Lindbæk i Foreningen for finansfag om mulighetene for at det vil kunne komme søksmål i kjølvannet av selskapshaussingen.
– Det er en reell problemstilling. Hadde denne praksisen vært på en regulert markedsplass i USA, så kunne det fort blitt søksmål herfra til månen, svarte Kjerkreit.
– Hva skal til for at forholdene du tar opp blir bedre?
– En «quick fix» finnes nok ikke. Feilen har vært at en rekke selskaper har kommunisert målsetninger hvor «sky is the limit». Det er ikke en god måte å gjøre det på. Det har sin pris når man ikke når målene og kursene faller.
– Meglerhus og rådgivere kan i noen tilfeller også å anbefale at aggressive finansielle målsettinger kommuniseres, men det er meglernes oppgave å selge aksjer. Det er ikke de som skal forsvare målsetningene. Selskapet selv må ta ansvar for veien videre.
– Mange av selskapene som har falt, trenger nå penger. Hvordan vil det gå?
– For en del selskaper er tilliten tynnslitt. Om du da trenger penger, og markedet har oppfatning om at man ikke har kommunisert med kredibilitet ved børsnoteringen, så blir gjerne kursen drept.
Misbruk av faget
Kjerkreit var analytiker hos First Securities og SEB før han ble analysesjef for børsnoterte selskaper hos ABG Sundal Collier i Oslo. Nå investerer han egne penger.
Det er ikke første gang han går hardt ut mot praksisen på Euronext Growth. I forbindelse med Finansavisens oppslag om meglerhusenes skjevfordeling av kjøp- og salgsanbefalinger på markedsplassen i januar i år, gikk han så langt som å si at investorene ble lurt.
– Veldig ofte var det nesten bare tilretteleggerne som kom med analyser, og kjøpsanbefalingene var unisone. Da blir det en parodi. Da har det ingenting med analyse å gjøre, og burde ikke hett det. Det var misbruk av analysefaget, konkluderer investoren.
