Det er et stykke igjen til Wall Street for landslaget av norske vekstselskaper.

Det statlige investeringsselskapet Investinor har bygget opp en enorm portefølje av eierskap i det som blir ansett for å være Norges neste stjerner. Det er ikke 10 eller 20 som på de fleste andre landslag. Her er det hele 70 selskaper.

«Vi bygger morgendagens næringsliv» skriver Investinor på sine hjemmesider. I noen selskaper er de største eier og kanskje majoritetsaksjonær. I andre selskaper eier de mindre andeler. Mange av selskapene i porteføljen har vært omtalt som stjerneskudd i veldig mange år. To eksempler er Xeneta og Unacast, som denne avisen begynte å skrive om allerede i 2015.

Vi har satt opp et totalregnskap for de 70 selskapene som ligger i Investinors drømmeportefølje. I 2021 var omsetningen 2,3 milliarder kroner. Samtidig var det samlede underskuddet på 1,7 milliarder kroner. Underskuddene akselererer. I 2019 hadde de samme selskapene et samlet resultat på minus 770 millioner kroner.

Hvis disse selskapene skal gjøres om til fremtidige vekstvinnere, kreves det med andre ord mange milliarder med frisk kapital i årene som kommer.

FORTSATT LOVENDE: Investorene har tro på Cyviz og adm. direktør Espen Gylvik, som er et lyspunkt i Investinorporteføljen. Cyviz annonserte nylig en stor kontrakt i Midtøsten. Foto: Eivind Yggeseth

– Vi trenger risikokapital

Finansavisen har tatt kontakt med flere fremtredende aktører i venturebransjen, men det er begrenset iver etter å kommentere Investinors portefølje. Mange coinvesterer og sitter dermed i samme båt.

Som teknologinasjon er vi fortsatt i en tidlig fase.

Kristian Øvsthus

Daglig leder i Idekapital Kristian Øvsthus tar likevel en for laget. Når en bygger teknologibedrifter er det ofte store investeringer i mange år før inntektene kommer og overskuddene kan begynne å vise seg på bunnlinjen. Store investeringer materialiserer seg som store underskudd i vekstselskapenes regnskaper. Stjerneselskapene trenger talenter, og de skal ha lønn.

– Det trengs risikokapital for å investere i selskapene som skal utgjøre grunnmuren i fremtidens næringsliv. Som teknologinasjon er vi fortsatt i en tidlig fase, og det betyr store investeringer nå. Investinor er en viktig del av denne innovasjonsøkonomien. Om vi som nasjon nå gjør de riktige grepene, kan vi som et lite land bli en stor aktør på den internasjonale teknologiarenaen i fremtiden, sier Øvsthus.

Han peker på at Investinor mest sannsynlig er en ganske liten eier av de aller fleste selskapene i sin portefølje. Investeringene som kreves vil dermed komme fra mange andre investorer også.

I FORSVAR: Kristian Øvsthus i Idekapital mener Norge trenger risikokapitalen som kommer fra Investinor. Foto: Iván Kverme

Han vil ikke ta stilling til om det er en god eller dårlig portefølje.

– Det er sikkert selskaper her som ikke kommer til å overleve. Det er en naturlig del av det å bygge vekstbedrifter. Det holder at noen få av selskapene lykkes og blir store vinnere for å skape betydelige verdier, sier Øvsthus.

Samkjøring

Investinor snakker mye om hvor stor kapital deres kapital har «utløst» fra private investorer. Private investorer har visstnok lagt milliarder av kroner på bordet, som følge av Investinors aktivitet.

Den statlige ventureinvestoren har vært med å ta fem selskaper på børs. Da kan vi også sjekke hvordan det er å sitte i samme båt.

Vi ser for oss at vi sitter klare med én million kroner og investerer 200.000 kroner hver gang Investinor går på børs med et selskap.

BerGenBio utvikler kreftmedisin, og har falt 68,5 prosent siden børsintroduksjonen. Sjakkselskapet Play Magnus har heller ikke vært noe fyrverkeri. Denne aksjen er ned 29 prosent.

Enda mer uhyggelig har utviklingen vært i Canopy Holding, som skulle utvikle billettsystemer for skianlegg. Aksjen er ned mer enn 92 prosent.

Les også

Norsk miljøplank fra New Zealand: 1 milliard tapt - ikke én norsk flis

Kebony skulle lage tropisk tre av norsk furu. Miljøprisene haglet. Etter 25 år har investorene har tapt mer enn én milliard, båtbransjen har gitt opp, og treverket fraktes fra New Zealand uten én norsk flis.

Men som ventureinvestoren var inne på, så holder det at noen få gjør det bra i en ventureportefølje.

Teknologiselskapet Cyviz har greid seg bra, og landet nylig en storkontrakt. Selskapet er opp 21,6 prosent på børs. Enda hyggeligere er det for Polight. Selskapet har jobbet i årevis med å utvikle en teknologi som etterligner det menneskelige øyet og som kan brukes på kameraer. Til tross for mange år med utvikling og galopperende underskudd har aksjen nesten doblet seg på børs.

Samlet er den opprinnelige millionen blitt til 851.000 kroner. Selskapene har gått på børs på ulike tidspunkter, over en periode på tre år. Så denne enkle testen ville ikke bestått eksamen i porteføljestyring, men den gir likevel en indikasjon. Pengene ville ikke blitt borte om vi hadde coinvestert med Investinor. Men det hadde gitt bedre resultat å ha dem i banken.

Investinor måler sin egen avkastning. Avkastning på investert kapital er definert som driftsresultatet delt på investeringsporteføljen. I 2017 var den 1,3 prosent, og i 2018 på minus 9,2 prosent. Deretter tok det seg opp, drevet av boomen vi vekstselskaper. I 2019 var avkastningen 8,4 prosent og året etter 13,4 prosent. I fjor havnet den på 3,3 prosent.

I 2004 måtte Næringsdepartementet erkjenne at staten ikke lyktes som ventureinvestor da gamle SND Invest ble solgt til konkurspris. SND Invest besto den gangen av investeringer i over 100 selskaper. Staten hadde gått inn med 1,8 milliarder kroner i disse selskapene. Det var Four Seasons Venture som overtok porteføljen.

Nå må de statsansatte investeringsdirektørene jobbe hardt for å vise at landslaget er blitt bedre siden den gang.