– Mye av dette skyldes oppgangen i lange renter internasjonalt, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets om børsfallet i Norge og andre land fredag.
Fredag økte renten på amerikanske 10-årige statsobligasjoner kraftig. Renten er nå nær 3,80 prosent, opp 55 basispunkter siden starten av måneden, og det meste av oppgangen har kommet etter Feds rentemøte onsdag.
Oslo Børs var fredag ettermiddag ned mer enn 3 prosent, mens tyske Dax var ned drøyt 2 prosent. Amerikanske og asiatiske børser falt også markant det siste døgnet.
– Rentene opp igjen
– Det er en sterk link mellom rentene og aksjemarkedene, og rentene har i stor grad vært driveren både hittil i år og nå.
Olsen viser til at økte lange renter gir lavere neddiskontert verdi av selskapenes kontantstrømmer, og følgelig også trekker verdsettingen ned.
– Vi hadde en rekyl i markedene i sommer, som falt sammen med fallet i rentene, men nå kommer rentene opp igjen.
Samtidig er Olsen ikke sikker på om aksjemarkedene også har tatt inn over seg at det ligger an til en dårligere økonomisk utvikling.
– Det er «risk off» og sure markeder, i hovedsak på grunn av rentene, som skyter opp fordi sentralbankene hever rentene mer og mer, sier han.
Japan skremmer
– Torsdag fikk vi også intervensjonen fra Bank of Japan. Mange tenker nok at det kan være første sprekk fra «the last man standing», altså den siste sentralbanken som fortsatt fører en veldig stimulerende pengepolitikk.
Etter å ha sett yen-kursen svekke seg kraftig lenge, intervenerte den japanske sentralbanken for stanse eller bremse yen-fallet.
– Hvis Japan gir opp yen-kontrollen, er det grunn til å tro at vi vil så enda større utslag i markedene.
Olsen viser til hvordan Bank of Japan lenge har vært tilfreds med en svekkelse av yen, fordi det ville bidra til en høyere inflasjon.
– Lav inflasjon har jo vært Japans store problem. Nå har også de fått høyere inflasjon, og intervensjonen kan være første tegn på at noe er i gjære, tror han.
– Japan har bidratt til å holde rentene internasjonalt nede. Hvis de snur, vil det gi smitteeffekter internasjonalt, og bidra til å heve lange renter.
Rentene videre opp
– Er det noen tegn på at sentralbankene nærmer seg rentetoppen, slik at bidragene fra rentehevingene avtar?
– I Norge nærmer vi oss nok. Det ser ut som Norges Bank begynner å peile seg inn på rundt 3 prosent. Norges Bank var første sentralbank til å varsle at renten skulle opp, og er nå omtrent først til å varsle at renten er nær toppen, sier Olsen.
I andre land biter rentehevingene mindre, og der må sentralbankene fortsette lengre med sine rentehevinger, tror Olsen.
– I Sverige har kanskje halvparten fastrente, og i USA har de fleste fastrente, så der er de ikke nær toppen, mener han.
– Og før markedet sender langrentene opp, får ikke Fed gjennomslag for sin pengepolitikk. Det betyr at Fed kanskje må sende styringsrenten enda mer opp for å komme i mål.
Skremt av omslaget
Olsen gjentar at det store spørsmålet nå er om markedet har priset inn at verdensøkonomien bremser opp.
– Reaksjonene på resultatvarselet fra FedEx var kanskje en indikasjon på at en kraftig oppbremsing ikke var priset inn. Men sentralbankene er veldig opptatt av at det skal og må gå mye dårligere i økonomien, sier Olsen.
– Så det er ikke lett å ha et superoptimistisk syn på «risky assets» fremover. Vi venter en ruglete høst i finansmarkedene, og tror at lange renter, særlig i USA, skal klatre videre opp.
